Bille Augusts dramaserie «Lykke-Per» basert på Henrik Pontoppidans verk med samme navn har søndag premiere på NRK 1. Historien problematiserer frihetsbegrepet og antyder at friheten ikke kan eksistere uavhengig av tradisjoner, sedvaner og forpliktelser – i strid med hva vi ellers blir fortalt. For Lykke-Per blir den individbaserte frihetsideologien ikke løsningen, men problemet.
Les mer»Kunstkritikken er i krise. Kritikere må forholde seg til publikum, og hvordan engasjere publikum i noe meningsløst? Man har destruert tradisjonen og historien og befinner seg i et lufttomt rom. Menneskets drøm om den totale frihet ender i nihilisme.
Les mer»Nå er jeg ennå ikke død og heller ingen ukyndig fagmann på fargens område, eller de maleriske dybder, men blir stående ganske stum og uengasjert over tegningene og maleriene til den finske kunstneren Nina Roos
Les mer»Det er noe hverdagslig og virkelighetsnært over Tor-Arne Moens billedverden. Han har ikke hengt seg opp i en bestemt motivkrets, men blinker ut noe iøynefallende og malerisk utfordrende hvor han er, enten det mennesker og dyr, natur og bygninger eller biler og fly.
Les mer»Tekst og foto: Roy I årene 1918–1919 kjempet polakker og ukrainere over territoriet i Øst-Galicia som inkluderte Lviv; og til slutt beseiret Polen den vest-ukrainske republikken. Ett år senere ble det utkjempet en annen krig mellom Polen og det nydannede Sovjet rundt byen. I tiden mellom disse to krigene endte byen med å bli en […]
Les mer»«Kunsten er fri» fastslo de to forfatterne Vigdis Hjort og Rebolledo Pedersen, da de forleden dro i gang kunstneraksjonen «Fanen heller!»
Les mer»Forfatter Dag Solstad peker på svenske ekspeditører som ikke snakker norsk og refser tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland i Mette-Marits nye bok. Dag Solstad har bidratt med teksten «Kan man ødelegge et nasjonalt språk? Er det nødvendig?» i den nye novelle- og essaysamlingen «Hjemlandet» som kronprinsesse Mette-Marit og Geir Gulliksen har laget.
Les mer»I Henrik Kleppe Worm-Müllers billedverden synes det å ligge en grunnfestet fortidsinteresse. Det gjelder ikke bare i skildringen av forgangne tiders bebyggelse og hverdagsliv, men også i hans fotobaserte maleri, som gjennom kopiering av gamle arkivbilder gir ham tilgang på tematisk materiale.
Les mer»Omslaget, utført av Karl Nordström (1855-1923) til førsteutgaven av Svarta rosor, utgitt av Bonnier i 1888. Ernst Josephsons (1851-1906) malerkarriére tok (skal vi si) en annen retning i 1888, da han fikk diagnosen paranoia (schizofreni). I sykdomsperioden fikk han utgitt to diktsamlinger, Svarta rosor (1888) og Gula rosor (1896). Titeldiktet fra Svarta rosor er det […]
Les mer»Christian Skredsvigs (1854–1924) oljemaleri Seljefløyten fra 1889 (79 x 120 cm, privateie, deponert i Nasjonalmuseet, Oslo) er sterkt inspirert av Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Tonen, som vi finner i bondefortellingen Arne (1858) . Rikard Nordraak (1842–1866) ble ikke mer enn 24 år gammel. Allerede som syttenåring dro han første gang til Berlin for å studere musikk, […]
Les mer»
