På slutten av 1800-tallet utgjorde den kristne urbefolkningen – grekere, armenere og assyrere – tyve prosent av befolkningen i Tyrkia. I 1924 var de redusert til to prosent. Idag utgjør de bare 0,1 prosent.
Årsaken til denne demografiske kollapsen er folkemord på kristne begått av osmanerne og tyrkiske nasjonalister, hovedsakelig i perioden 1913 til 1923.
Aggressiv benektelse
Over hundre år senere benekter tyrkiske myndigheter folkemordet aggressivt. Tyrkiske borgere som tar det opp offentlig trues med straffeforfølgelse og de motarbeider andre land som ønsker å anerkjenne folkemordet offisielt.
Tyrkias diplomater brukes til og med til «fakta»-korrigering på mikronivå:
Tilsvar fra den tyrkiske ambassadøren til artikkelen av Arnt Jensvoll
Skåner muslimers historie
Et forslag om å anerkjenne folkemordet på grekerne, armenerne og assyrerne skulle efter planen fremmes i parlamentet i den australske delstaten Victoria, men den tyrkiske lobbyen fremstilte en anerkjennelse som et angrep på alle muslimer, og med det klarte de å påvirke politikerne.
Forslaget ble droppet med henvisning til splittelse «midt i konflikten i Midtøsten» og frykt for reaksjoner fra muslimske samfunn.
Ultranasjonalister med tvilsom historie
Ifølge The European Conservative var det en lobbygruppe bestående av diplomater ved den tyrkiske ambassade i Canberra sammen med partnere fra De grå ulvene, en tyrkisk ultranasjonalistisk ungdomsorganisasjon med nazi- og terrorhistorie, som gikk sammen om å hindre en anerkjennelse av folkemordet.
Tyrkisk jihad
Folkemordet begynte i Øst-Trakia i Tyrkia der grekere og armenere ble rammet. Det fortsatte i Anatolia, det armenske høylandet, Pontos, Urmia og det sydlige Kaukasus.
Rundt tre millioner armenske, greske og assyriske kristne ble drept da tyrkiske myndigheter tok i bruk jihad for å skape et «Tyrkia for tyrkerne».
Norge fornærmer ikke muslimer
29 land, blant dem Armenia, Hellas, Kypros, Frankrike (som også har lover som straffer fornektelse), Tyskland og Nederland anerkjenner folkemordet på armenere, grekere og assyrere i Det osmanske rike.
Norge er ikke blant disse landene. Norges offisielle holdning er at det var en historisk tragedie, men vil ikke ta stilling til om hendelsene juridisk oppfyller kriteriene for folkemord. Dette kritiseres som en svak og formalistisk holdning.