To demonstrasjoner ble avholdt i Bodø før kampen mellom Bodø/Glimt og Maccabi Tel Aviv.
Avisa Nordland har masse bilder fra demonstrasjonene, som ser ut som en kombinasjon av palestina-flagg og venstreradikale demonstranter.
En video viser alt det vanlige: Keffiyeh, syriske flagg, dansing, skjegg og arabisk musikk.
Demonstrantene beveget seg mot Bodø/Glimts hjemmebane Aspmyra.
Under kampen kom det også noen opprop fra tribunen om støtte til palestina-arabere. Midtøsten har beveget seg nord for polarsirkelen.
Det ble holdt to demonstrasjoner i sentrum før avspark i kampen 18.45. I Glasshuset hadde grupper som støttet Israel samlet seg, mens det på rådhusplassen handlet om Palestina-støtte.
Før kampen gikk et stort fakkeltog mot stadion. Alt skal ha gått fredelig for seg hittil, ifølge rapportene.
Politiet stiller mannsterke og bevæpnet til kampen. Oppgjøret blir ansett som spesielt grunnet Israels krigføring i Gaza. Krigen ble satt på pause etter at Israel og Hamas inngikk våpenhvile søndag.
– Det går inn på oss som spillere, og for oss er det en litt ny situasjon. Dette har vi ikke stått i som enkeltpersoner eller klubb, men rent kampmessig må vi behandle det som en hvilken som helst kamp, sa Glimt-spiller Patrick Berg under onsdagens pressekonferanse. (NTB)
Selv jeg, som er født i Bodø og har vært Glimt-supporter i hele mitt liv, heiet litt på Maccabi i dag. Glimt-supportere og klubbens ledelse har vist at de ikke fortjener støtte. Spillerne er nok ikke like mye involvert, og alle spillerne hilste høflig på motstanderne før kampstart.
Om selve kampen: Maccabi Tel Aviv tok ledelsen etter rundt 12 minutter. Første gang Maccabi hadde ballen over midtstreken, sviktet Glimt-forsvaret helt! Turgeman stopper ballen fra Sissokho med et imponerende mottak og trer igjennom til Peretz, som setter den forbi Haikin i målet.
En overraskende glissen tribune kan skyldes frykten for bråk. Januar i Bodø er jo ellers ikke noe ideelt tidspunkt for å sitte som tilskuer og fryse seg halvt i hjel. Men man bør forvente et fullsatt stadion til en så viktig kamp, uansett temperatur og Hamas-tilhengere.
Etter 39 minutter utligner Kasper Høgh for Glimt på en akseptabel heading i «feil» hjørne. Han hadde også en heading i tverrliggeren tidligere i kampen, også den i «feil» hjørne. Er dette så forbannet vanskelig å lære seg?
Haaland brukte lang tid på å lære seg prinsippet, men har utviklet seg, som du kan se noen eksempler på her.
Spillemessig var utligningen fortjent, siden Glimt til da hadde vært helt overlegne.
Første omgang ender med 1–1.
Andre omgang
Maccabi er bedre i andre omgang, og Glimt roter med upresise pasninger. Bjørkan klarer å gå på trynet helt uten at noen rører ham, og det er en kjedelig kamp nå. Det er lite sjanser det første kvarteret.
Men så tar Glimt ledelsen etter et flott angrep. Fredriksen beveger seg elegant fremover og serverer Evjen, som scorer sikkert.
Vel, jeg har sympati med Glimt-spillerne. Men ikke med ledelsen, deler av supportene og mobben i demonstrasjonen. Man blir fort litt ambivalent, akkurat som når man måtte se Liverpool knele i årevis for den rasistiske, marxistiske og voldelige BLM-bevegelsen.
Så får Glimt straffe kort tid etterpå, og Høgh får sitt andre mål for dagen. 3–1 til Glimt, og kampen later til å være avgjort.
Jeg har stor sympati med Israel og Maccabi Tel Aviv, men selv om de har fantastiske soldater, er de ikke like gode i fotball. Sånn sett var tapet som forventet.
Jeg gratulerer spillerne med seieren. Men det kommer ingen gratulasjoner til klubbens ledelse eller supporterne som ønsket boikott. Og minst av alt til demonstrantene i min fødebys gater.
Maccabi tapte kampen, men Israel vinner krigen.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.