Hvorfor er det så lave fysiske krav i samfunnskritiske yrker?

Norske brannmenn skal kunne bære en 100 kg mann ut av et vindu, men i dag virker det som om politisk korrekthet og kjønnskvotering har blitt viktigere enn å stille de nødvendige kravene. Dette handler ikke om likestilling. Det handler om liv og død. Hvorfor er vi villige til å sette sikkerheten på spill?

Se på kravene til politihøgskolen. Kvinner må klare én pullup i høy stang, eller fire i lav. Menn? Fire i høy stang. Dette er krav som knapt utfordrer fysisk trente personer. Hvis kravene er så lave at en gjennomsnittlig person uten spesialisert trening klarer dem, hva sier det om standardene vi setter? Det handler ikke om rettferdighet. Det handler om å velge de som faktisk kan gjøre jobben. Når kravene senkes, mister vi de best kvalifiserte kandidatene – og i verste fall risikerer vi liv.

Likestilling er viktigst

Beredskapstroppen – en spesialenhet i politiet som håndterer de mest krevende situasjonene, fra terrorangrep til væpnede operasjoner – krever ekstrem utholdenhet, styrke og mental robusthet. Likevel ser vi at politiske ambisjoner om likestilling begynner å tvinge frem endringer som kan svekke effektiviteten. En kartlegging fra Norges Idrettshøgskole viser at svært få kvinner oppfyller de fysiske kravene til beredskapstroppen. Er det et problem? Nei. Det er en realitet vi må akseptere. Kravene er høye av en grunn.

Slik inntakssystemet er nå, ville jeg, med mine 165 cm og begrensede fysiske styrke, sannsynligvis komme inn på politihøgskolen foran min topptrente bror på 187 cm. Er dette likestilling? Eller er det et kynisk spill med samfunnets trygghet som innsats? Politiyrket handler ikke bare om rapportskriving – vi trenger folk som kan beskytte oss, spesielt når kriminaliteten øker i dagens samfunn.

Brannvesenet er i samme situasjon. For å bli brannmann må du kunne bære tungt utstyr, klatre i stiger og redde folk ut av brennende bygninger. Likevel diskuteres det hvordan kravene kan tilpasses for å få inn flere kvinner. Kan en kvinne på 60 kg, som knapt oppfyller minimumskravene, bære en 100 kg mann ned en røykfylt trapp? Selv fullt utrustede røykdykkere sliter ofte med slike oppgaver under realistiske tester. Hvis de som allerede er kvalifiserte har utfordringer, hvordan kan vi forvente at marginalt kvalifiserte kandidater skal lykkes? Det kan vi ikke. Likevel nedprioriteres kvalifiserte menn for å fylle kvoter.

Livsfarlig å senke kravene

I Norge er det standardiserte krav for brannvesenet, fastsatt av Brann- og redningsskolen. Disse testene er kjønnsnøytrale og speiler de reelle oppgavene i yrket. Likevel dukker det opp spørsmål om hvordan flere kvinner kan rekrutteres. Hva oppnår vi ved å senke standardene? Ingenting annet enn økt risiko for dem som står i fare.

California er et skrekkeksempel. De massive brannene i januar, som brant ned enorme arealer, og krevde flere liv, illustrerer hvordan dårlig organisering og svekkede krav kan få katastrofale konsekvenser. Hva skjer om vi begynner å gå på kompromiss med de standardiserte testene i Norge? Hvis vi prioriterer kvoter fremfor kvalifikasjoner, gambler vi med sikkerheten til de menneskene som skal reddes. Er det dette vi ønsker?

Hvorfor må målet alltid være mangfold? Er det et problem at enkelte yrker tiltrekker seg flere menn enn kvinner? Eller bør vi heller spørre hva som kreves for å levere de beste resultatene? Mangfold kan være positivt, men det må aldri gå foran kvalitet. Høye krav betyr ikke diskriminering. Det betyr at vi prioriterer kompetanse, sikkerhet og beredskap.

Forsvaret har alltid stilt høye krav til fysisk og mental kapasitet for å sikre operasjonell effektivitet. Likevel ser vi en debatt om hvordan kravene kan justeres for å inkludere flere, uten å svekke styrkens evne til å håndtere krevende oppdrag. Kritikerne advarer mot å senke standardene for å oppnå representasjon, da dette kan svekke kampstyrkens effektivitet i en tid med økende trusler.

Vi gambler med menneskeliv

Diskusjonene om lavere standarder, eller egne kriterier for kvinner, viser hvor farlig det kan være å la politiske hensyn overstyre reelle behov. Dette er ikke et nytt fenomen, men en gjentagelse av et mønster vi ser på tvers av flere samfunnskritiske yrker. Når kravene senkes for å oppnå politisk korrekte mål, risikerer vi å svekke hele samfunnsberedskapen.

Under høringen med Pete Hegseth, som er kandidat til forsvarsministerposten i USA, ble det stort fokus på hvordan mangfold og representasjon i Forsvaret kan svekke effektiviteten. Han understreket at det er avgjørende å gjenopprette en «krigerkultur» basert på meritokrati, der prestasjon og kompetanse settes foran symbolpolitikk. Et perspektiv Norge burde inspireres av.

Dette handler ikke om inkludering, men om å sikre at de beste gjør de viktigste oppgavene. Strenge krav sikrer kompetanse, fysisk styrke og mental utholdenhet – egenskaper som redder liv. Når huset ditt står i brann, bryr du deg ikke om redningspersonen er mann eller kvinne. Du bryr deg om de kan gjøre jobben. Hvis vi fortsetter å senke kravene, gambler vi ikke bare med effektiviteten – vi gambler med menneskeliv. Og det er et spill vi ikke har råd til å tape.

Abonner på Document for den usensurerte sannheten mediene ikke vil fortelle deg.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.