En omreisende kristen forkynner som ble kjent ved å bære et kors gjennom alle verdens land, er død. I Nord-Norge fant han Edens have.

Arthur Blessitt døde tirsdag 14. januar 84 år gammel. Han var internasjonalt kjent som «Pilegrimen med korset» efter å ha båret et 3,66 meter langt og 45 kilo tungt kors 43.000 kilometer gjennom alle jordens land; ifølge hans oppsummering tilsammen 324 land, øygrupper og territorier. 

Uforglemmelig inntrykk

I sin bok «The Cross» skrev Blessitt: 

– Mitt mål har vært å få korset ned fra veggen og inn i folks sinn og hjerter, slik at de kan forstå og erfare budskapet. Et stort kors som bæres gjør et uforglemmelig inntrykk på den som ser det. Mange år senere husker folk fortsatt når og hvor de så korset bli båret.

Guinness rekordbok

Blessitt ble født i oktober 1940 i Mississippi og vokste opp i Louisiana. Som 15-åring begynte han å forkynne og ble ordinert som prest da han var tyve. 

Arthur Owen Blessitt. Foto fra Facebook

Han var 29 år gammel da han la ut på sin første «korsferd». De neste 56 årene bar han korset mer enn 86 millioner skritt. Bragden ga ham plass i Guinness rekordbok for «verdens lengste vandring». 

Avskjedshilsen

Blessitt skrev før sin død en avskjedshilsen til publisering når han måtte gå bort:

– Jeg, Arthur Blessitt, har fullført min vandring og misjon på jorden. Jeg reiste til himmelen den 14. januar 2025. 

Denise, Arthur og adoptivdatteren Sophia.

På sin vandring i verden møtte han sin kone Denise Irja Blessitt som ble med ham på 294 reiser. Hun leder nu Arthur Blessitt Evangelistic Association. De har syv barn, 12 barnebarn og ett oldebarn.

4× Norge 

Blessitt skriver at han har båret korset mange ganger og på forskjellige steder i Norge:

– For meg er det et av de mest fantastiske stedene på jorden. Min første korsvandring i Norge var i august 1980. 

Med seg hadde han sønnene Joshua og Joel. De ble ønsket velkommen av ordføreren i Oslo. Han talte blant annet i Trefoldighetskirken og oppe på fjellet forkynte han på en gård.

– Min neste korsvandring i Norge var i juni 1982. Denne gangen bar jeg korset fra Oslo til Sverige. 

Begeistret møte med Nord-Norge

I Nord-Norge møtte Blessitt skaperverket slik det «var i begynnelsen, en kjølig Edens have»:

– På slutten av 1980-tallet bar jeg korset fra Nord-Sverige og inn i Nord-Norge. Det var så vakkert. Det regnet hele dagen og det blåste en kald vind. Å bære korset innenfor Polarsirkelen første gang var å komme til drømmeland. Blomstene er så vakre, mange av dem hadde jeg aldri sett før. Noen er hvite som bomullsdotter. Blomsterprakten og de krystallklare bekkene lar seg ikke beskrive. Landet er som tundra, som død vegetasjon som ennu ikke er blitt til jord. Når du tråkker på den, synker den ned. Alt er friskt og rent. Fjellbekkene renner langs veikanten. Fersk deilig fisk røkt over bål, selges langs veien. Nydelige fjorder er skåret inn i fjellet av gamle isbreer, bratte klipper stiger opp fra vannkanten og omgis av snedekte topper. Man får en følelse der oppe som jeg aldri har opplevd før. Det er kanskje slik skapelsen var i begynnelsen, du er i en kjølig Edens have. Jeg har ikke ord nok til å beskrive hvor vakkert og fantastisk det var å bære korset på toppen av verden. Veiene er gode, menneskene vennlige, naturen fantastisk. Det er ingenting som mangler. Om sommeren blir det aldri mørkt, solen holder seg oppe, ved midnatt kan du se klart. Det eneste som er ille, er myggen. 

Gjennom helvete og ut igjen

Sin siste korsvandring i Norge startet Blessitt i august 2001 på Skage i Trøndelag. Denne gang med sin kone Denise:

– Vi startet på Skage og bar korset gjennom Steinkjær til Hell og videre til Trondhjem. Det er sant at det finnes en by i Norge som heter «Hell». Jeg bar korset gjennom helvete og ut!