Morrows batterifabrikk i Arendal åpner offisielt med statsminister Jonas Gahr Støre til stede den 16. august 2024. Foto: Heiko Junge / NTB

I desember fikk batterifabrikken i Arendal 1,5 milliarder i statlige lån for å kunne fortsette driften. I dag informerer administrerende direktør Lars Christian Bacher om at selskapet sier opp mellom 50 og 60 ansatte, og i tillegg utsetter ledelsen en planlagt utvidelse av fabrikken. I stedet ønsker selskapet å satse mer på salg og innovasjon.

Etter nedbemanningen sitter Morrow igjen med rundt 180 ansatte. Det står i skarp kontrast til «store visjoner og hårete mål», som lå bak opprettelsen av den industrielle gjøkungen. Fabrikken ble offisielt åpnet i 2024 med Jonas Gahr Støre som prominent gjest og deres høye beskytter, og målet var at fabrikken skulle stå ferdig i 2026, med en ramme på 25 milliarder og opp mot 2500 ansatte.

Morrow ble opprettet på bestilling av klimapolitikere som ønsker en grønn omstilling av Norge, hvor en nordisk «verdikjede» av batterifabrikker skulle være en bærebjelke for et «grønt industriløft». Etter visjonen skal Morrow utvikle ny batteriteknologi og produsere batterier til hele 700.000 elbiler. Så langt kjører ingen elbiler rundt med batteri fra Morrow, og «verdikjeden» har allerede kollapset, ikke minst gjennom FREYRs krumspring i Mo i Rana.

Det har aldri blitt lagt frem noen forklaring på hvordan Norge eller Norden skal kunne starte fra null og likevel klare å hente inn 30 år med forsprang som asiatiske land har på batteriproduksjon. Det foreligger heller ingen risikovurdering, markedsanalyse eller noen objektiv bedriftsøkonomisk analyse bak opprettelsen av batterifabrikkene. Alt var basert på synsing og offentlig/privat samarbeid som er ute av kontroll, og alt som er produsert, er løfter, visjoner og utbyttefest.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.