Leonardo da Vinci (1452–1519) og Andrea del Verrocchio (1435–1488), «Jesu dåp», Uffizi, Firenze.

¹³ Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. ¹⁴ Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» ¹⁵ Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. ¹⁶ Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. ¹⁷ Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

¹ Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. ² Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. ³ Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» ⁴ Jesus svarte: «Det står skrevet:
Mennesket lever ikke av brød alene,
men av hvert ord som går ut fra Guds munn.»
⁵ Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren ⁶ og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:
Han skal gi englene sine befaling om deg.
Og:
De skal bære deg på hendene
så du ikke støter foten mot noen stein.»
⁷ Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet:
Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
⁸ Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet ⁹ og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» ¹⁰ Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:
Herren din Gud skal du tilbe,
og ham alene skal du tjene.»
¹¹ Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

Matteus 3, 13–17 & 4, 1–11

At Jesus lot seg døpe av Johannes Døperen, virker ved første blikk paradoksalt. Dåpen skal frigjøre en for arvesynden og innvie en i fellesskapet med Gud, men Jesus er selv Gud og er uten synd. Så hvilken hensikt tjener det?

Forespørselen gjør da også Johannes perpleks, vel vitende om at Jesus kommer fra det høyeste. Han synes snarere at rollene burde vært byttet om.

Men når Jesus sier at det er for å oppfylle all rettferdighet, skrider han til verket uten å mukke. Johannes forstår at det er en referanse til Guds plan for forløsning av mennesket, som profetert i Det gamle testamente.

Gjennomføringen av planen er uten sidestykke: Gud gjør seg til menneske for å ta på seg byrden ved all menneskelig synd, og lar seg ydmyke på det grusomste i prosessen. Alle menneskene er skapt i Guds bilde og har dermed samme verdighet, så i egenskap av menneske setter ikke Jesus seg selv over andre. Tvert imot: Han omgås dem som trenger ham mest – sårbare barn og kvinner, og syndere som har størst behov for frelse.

Derfor er det ikke aktuelt å droppe å la seg døpe. Han trenger den dåpen, for han skal bære all menneskelig synd.

Han formaner oss så til å holde minnet om ham levende og elske hverandre. Verden har vel aldri sett maken til lederskap.

Carl Bloch (1834–1890), «La de små barna komme til meg», Nationalhistorisk Museum, Frederiksborg Slot, Hillerød.

Det gjelder ikke minst den lederegenskapen det er å solidarisere seg med de svake. Det dere har gjort mot den minste av mine søsken, har dere også gjort mot meg, sier Jesus. Og for den som forleder en av de små, ville det være bedre om han fikk en møllestein rundt halsen og ble senket på havets dyp.

Den menneskelige revolusjonen Jesus utløste, formet da også vår sivilisasjon. Det er neppe noen dristig påstand at våre moderne lovers omsorg for de svakeste er inspirert av Jesu eksempel. Norges grunnlov anerkjenner uttrykkelig vårt kristne verdigrunnlag.

Når essensen i kristendommen, som bygde vår sivilisasjon, er at Gud elsker oss og pålegger oss nestekjærlighet, må man spørre seg hvor mye som er igjen av den sivilisasjonen når mange vestlige ledere hater sine befolkninger så sterkt som de gjør.

Relasjonen til Gud er riktignok noe annerledes enn relasjonen til keiseren, men vi forventer i det minste at de som befinner seg i keiserens sted, ikke anstrenger seg for å etterligne Satan.

Men dit er vi kommet i dag. Det viser ikke minst Storbritannias statsminister Keir Starmer, når det er viktigere for ham å beskytte det politiske og administrative apparatet som bærer ansvaret for at de groteske, motbydelige massevoldtektene av unge engelske jenter kunne pågå uforstyrret i flere år.

Det viktigste med en leder er at han faktisk bryr seg om dem han leder. Starmer og kompani beviser at Englands minste søsken interesserer dem midt i ryggen.

Mennesker kan tåle de utroligste påkjenninger hvis noen bryr seg om dem. Det forandrer alt.

I dag skjer det motsatte fra maktapparatets side. Det snur ryggen til andres påkjenninger, eller det påfører dem aktivt – ikke minst mot barn, som dertil forledes på massiv skala. Det er demonisk.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.