Politisjef Kirkpatrick fikk sparken som sjef for Oakland-politiet, og i august kjørte hun på to fotgjengere på Bourbon Street, i nærheten av terrorangrepet. DEI er en fare for landets sikkerhet, skriver Robby Starbuck på X.

Det er for sent for de 14 som døde og de mer enn 30 som ble alvorlig skadet i terrorangrepet i New Orleans, men byen planlegger nå å iverksette ekstra sikkerhetstiltak for å sikre sine innbyggere og besøkende.

Dette er spesielt viktig i forbindelse med den kommende Superbowl-finalen den 9. februar i byens Ceasars Superdome. Det forventes rundt 100.000 besøkende, og Superdome har en kapasitet på 83.000 tilskuere.

Så er det Mardi Gras-karnevalet i mars, og det er anslått at 1 million mennesker vil besøke byen. Dét er mange mennesker på én gang.

Men politisjefen Anne Kirkpatrick ser ikke ut til å bekymre seg, for hun har en plan, og skal vi tro henne, trenger ingen å være redd for at Bourbon Street eller andre deler av den historiske byen er utrygge.

New Orleans, Louisiana, 2024: flyfoto av Caesars Superdome og Smoothie King Center. Shutterstock av Marcus Jones.

Etter terrorangrepet har politisjefen fått omfattende kritikk for ikke å ha sikret byen godt nok til nyttårsfeiringen, blant annet ved ikke å sette opp barrierer. I Norge kalles de visstnok koranklosser.

I videoen under forteller hun entusiastisk til en reporter hvordan hun planlegger å sikre gatene som bare en dag eller to tidligere var fylt med blod.

De har hentet inn tunge lastebiler, og langs fortauet på Bourbon Street er det nå det de kaller yellow archers – gule barrierer. Det er forebyggende, for eksempel hvis en terrorist som [Shamsud-Din Jabbar] kjører opp på fortauet, sier Kirkpatrick.

Journalisten: Hvor kommer de fra, de gule barrierene som dere nå skal bruke?

Kirkpatrick: Vi har dem faktisk. Jeg visste ikke at vi hadde dem, men nå har vi kunnet sette dem ut.

I går kveld lurte Greg Kelly på Newsmax på om hun var instruktør på akademiet for school crossing guards, men vi er ikke engang sikre på om hun bør få ansvaret for å følge barn trygt over gaten. Mange krever nå at hun og andre skal sparkes.

Louisianas viseguvernør Billy Nungesser var gjest på Fox News i dag. Han fordømte mangelen på forebyggende tiltak og sa at alle burde være rasende.

Da han fikk vite at byens politisjef ikke visste at disse verktøyene eksisterte, ble han rasende. Han har kjempet med administrasjonen siden han ble valgt til viseguvernør for å gjøre det franske kvartalet tryggere.

Nungesser sier at politisjefens og administrasjonens mangel på lederskap er uakseptabel, og at det er en forferdelig svikt å la Bourbon Street være sårbart på en så stor dag som nyttårsaften, mens tusenvis av festdeltakere er i gatene.

Kirkpatrick har vært involvert i et par kontroverser, og man kan lure på hvordan hun kan være sjef for et så stort politidistrikt, med 900 politifolk.

En bisarr likhet mellom politisjefen og terroristen

Det er en bisarr likhet mellom politisjefen i New Orleans, Anne Kirkpatrick, og IS-terroristen, skriver Daily Mail.

I august, for bare fire måneder siden, kjørte hun på to fotgjengere mens hun var i tjeneste i det samme området der det dødelige terrorangrepet fant sted.

Daily Mail skriver imidlertid at Kirkpatricks ulykke var et uhell, selv om det var hennes feil.

Kirkpatrick kjørte i byens franske kvarter rundt klokken 19 da bilen hennes traff en mann og en kvinne, og kvinnen ble lettere skadet. Hun så ikke de to personene da hun gjorde en venstresving.

På det tidspunktet var det en etterforskning, men det er usikkert om den fortsatt pågår.

Sparket som politisjef i Oakland, California

I 2017 ble Kirkpatrick utnevnt til den første kvinnelige politisjefen i Oakland Police Department. Senere samme år ble hun anklaget for å ha kommet med uriktige uttalelser om et raid i West Oakland i august.

I 2020 stemte Oakland Police Commission enstemmig for å sparke Kirkpatrick og sa at kommisjonens tillit til sjefen var ugjenkallelig brutt. Hun gikk deretter til føderalt søksmål der hun anklaget byen for å ha sparket henne som gjengjeldelse for at hun hadde rapportert om oppførselen til kommisjonens medlemmer.

I mai 2022 ga juryen Kirkpatrick delvis medhold og tilkjente henne en årslønn på 337.000 dollar, og i juli gikk Oakland kommune med på å betale henne årslønnen pluss saksomkostninger, til sammen 1,5 millioner dollar.

I 2023 ble hun ansatt av New Orleans Police Department.

New Orleans står overfor sitt første søksmål

I skrivende stund meldes det at New Orleans står overfor sitt første søksmål i forbindelse med terrorangrepet på nyttårsdagen.

Et advokatfirma hevder at politiet i New Orleans har opptrådt uaktsomt, skriver Colin Rugg på X.

Søksmålet kommer etter at politioverbetjent Anne Kirkpatrick sa at hun ikke hadde noen anelse om at byen hadde barrierer for fortauet.

På grunn av uaktsomheten til NOPD og byen New Orleans gikk 14 uskyldige liv tapt. Flere titalls andre ble skadet, og deres liv er for alltid forandret, sier advokatfirmaet Maples & Connick, LLC, i en pressemelding.

Ifølge videoopptak så det ut til at terroristen i New Orleans forsøkte å omgå politiets barrikader ved å kjøre på fortauet, skriver Colin Rugg.

Underviser FBI i fordommer og mangfold

Tennessee Star skriver at Anne Kirkpatrick også underviser i «fordommer og mangfold» for høytstående medlemmer av politimyndigheter som en del av FBI Law Enforcement Executive Associations ledertreningsprogram i New Orleans.

Det begynner også å komme rapporter om at politiet og det lokale FBI-kontoret i New Orleans er fulle av ivrige aktivister som fremmer mangfold, likeverd og inkludering (DEI). Og Aletha Duncan, den kvinnelige FBI-agenten med ansvar for New Orleans-kontoret, med piercing i nesen, kalte det timer senere en «hendelse» og sa at det ikke var et terrorangrep.

DEI er en fare for landets sikkerhet, skriver Robby Starbuck på X.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her. 

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.