Document omtalte utspill om koronaviruset fra lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg. Avisen skrev at hun ville ha nye «maske- og vaksinekrav», noe det ikke var dekning for.

Document omtalte uttalelser om koronaviruset fra lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg. Avisen skrev at hun ville ha nye maske- og vaksinekrav. Avisen skrev også at hun i et NRK-intervju i 2020 sa at «så mange som 150.000 kunne dø av koronaviruset i Norge».

Klager:

Gunhild Alvik Nyborg mente Document publiserte feilaktige opplysninger om hennes uttalelser. Hun har ikke bedt om nye maske- og vaksinekrav. Det hun har gjort, er å anbefale masker ved behov, og at folk holder seg oppdatert om vaksinene, fremholdt klager. Det stemmer heller ikke at hun uttalte at 150.000 kunne dø av koronaviruset da hun ble intervjuet av NRK i 2020. Det korrekte tallet var 20.000, anførte hun. Klager reagerte på at Document ikke ga henne mulighet til samtidig imøtegåelse. Slik klager så det, var Documents journalist også ufin da hun kommuniserte med ham på X i etterkant av publiseringen. I tillegg mente klager at det var innlegg i kommentarfeltet som brøt med god presseskikk, og som burde vært fjernet.

Mediet:

Document mente å ha dekning for alt som ble publisert. Avisen gjorde endringer i artikkelen etter å ha blitt klar over klagers reaksjon, men det ble gjort for å imøtekomme henne, ikke fordi det opprinnelige var feil, anførte avisen. Avisen understreket at artikkelen var basert på det klager selv hadde publisert på X. Document avviste at klager hadde rett på samtidig imøtegåelse, men forsøkte likevel å nå henne på e-post for å få et bedre bilde av hva hun ønsket å formidle. Da redaksjonen etter publisering ble klar over at e-postadressen ikke var i bruk, sendte journalisten henvendelsen til en annen adresse. Denne ble ikke besvart, opplyste Document, som understreket at klager fikk flere muligheter til å kommentere saken i etterkant. Når det gjelder bruken av ordet «krav», viste det ifølge avisen til et krav fra klager om grep fra myndighetene. Journalisten beklaget at han hadde vært uhøflig overfor klager i kommunikasjonen på X, men pekte samtidig på skarpe uttalelser fra klager selv. Kommentarfeltet var innenfor ytringsfriheten, argumenterte avisen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at Document var i sin fulle rett til å omtale klagers offentlige uttalelser og sette disse i en kritisk kontekst.

PFU merker seg at artikkelen utløste sterke reaksjoner, og PFU forstår at klager reagerer på flere av innleggene i Documents kommentarfelt, da de fremstår både usaklige og ufine. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.17 krever at mediene fjerner kommentarer som bryter med god presseskikk så snart som mulig. Samtidig påpeker PFU at det skal være stor takhøyde på debattplass, og at formuleringer som både krenker og oppfattes urimelig, i flere tilfeller kan aksepteres. Enkelte av kommentarene er helt i grenseland, men under tvil faller utvalget ned på at god presseskikk ikke er brutt. På generelt grunnlag minner utvalget om at mediene bør tilstrebe et konstruktivt og fruktbart debattklima.

Journalisters opptreden og tillit

PFU forstår også at klager reagerer på journalistens ytringer til henne på X, i kommunikasjonen etter publisering. Journalister skal vise hensyn i den journalistiske arbeidsprosessen. Redaksjonelle medarbeideres opptreden i offentligheten angår ikke bare ens egen tillit, men kan også svekke tilliten til journalistikken i mediet.

PFU påpeker samtidig at det skal være stor takhøyde for sterke meninger og utspill, og at det også må være ytringsrom for journalister. Document-journalistens meldinger kom i diskusjon med klager, som også ytret seg skarpt, og PFU faller ned på at de kritikkverdige meldingene ikke innebar et brudd på Vær Varsom-plakaten.

Samtidig imøtegåelse

PFU påpeker at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få mulighet til å imøtegå disse i samme publisering, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. PFU kan imidlertid ikke se at det ble publisert sterke beskyldninger mot klager som utløste imøtegåelsesrett overfor henne. Det var derfor ikke påkrevd at Document fikk kontakt med klager før publisering, selv om det hadde gitt bedre kildebredde, jf. VVP 3.2, og gitt redaksjonen et bedre grunnlag for presisjon. Utvalget viser til at klager er tilbudt å komme til orde i etterkant, jf. VVP 4.15, om tilsvarsrett.

Ikke dekning for vinkling

PFU understreker videre at mediene ikke bare skal sikre kildebredde, men også kontrollere at opplysninger er riktige før publisering, jf. VVP 3.2. Når mediene gjengir hva personer har sagt, som X-meldingene i dette tilfellet, er det viktig at de gjengis korrekt, jf. VVP 3.7. Vinklinger skal ikke gå lenger enn det er dekning for, jf. VVP 4.4.

PFU merker seg at Documents artikkel var svært skarpt vinklet. Avisen skrev at hun ville ha «maske- og vaksinekrav», noe det ikke var dekning for. PFU merker seg også formuleringen om at klager under koronapandemien skal ha anslått at «150.000 kunne dø», men ser at avisen rettet denne formulering da klager reagerte.

Utvalget påpeker at det skal være rom for spissing og forenkling i journalistikken, og at klager som aktiv debattant må tåle motbør og kritikk. PFU merker seg at Document også siterte hva klager hadde skrevet på X, slik at publikum ble kjent med de faktiske formuleringene. Likevel faller PFU ned på at Documents vinkling var for mye spisset i forhold til klagers faktiske ytring.

Document har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.4.

Oslo, 18. desember 2024

Anne Weider Aasen,
Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg,
Eivind Ljøstad, Ellen Ophaug, Ådne Lunde