Kathy Hochul taler under det Demokratiske partiets landsmøte i Chicago den 19. august 2024. Foto: Paul Sancya / AP / NTB.

Staten New Yorks guvernør Kathy Hochul har torsdag under­tegnet en lov som pålegger selskaper som har sluppet ut mest klima­gasser siden år 2000, å betale 75 milliarder dollar i bøter.

Hensikten med bøteleggingen er å skaffe penger til å utbedre skader som forårsakes av ekstreme værhendelser, skriver New York Times.

Loven, som kalles Climate Change Superfund Act, pålegger selskapene som er ansvarlige for mesteparten av karbonutslippene mellom 2000 og 2024, å betale rundt 3 milliarder dollar hvert år i 25 år.

Selskaper som har brukt mye fossilt brensel, er etter guvernørens oppfatning de ansvarlige for værskader:

«Med nesten hvert eneste tilfelle av rekordnedbør, hetebølger og kyststormer blir innbyggerne i New York i økende grad belastet med milliarder av dollar i helse-, sikkerhets- og miljøkonsekvenser på grunn av forurensere som historisk sett har skadet miljøet vårt», sa guvernør Hochul.

Hochul utvider det innarbeidede forurenser-betaler-prinsippet til å omfatte klimagasser.

Loven er inspirert av den opprinnelige Superfund-loven, som ble etablert i 1980 og krever at selskaper betaler for oppryddingen av giftig avfall som følge av hendelser som olje- og kjemikalieutslipp.

Det er først og fremst olje- og gassindustrien guvernøren har i kikkeren:

Tanken er å avlaste skattebetalerne, som nå må ta en stor del av ansvaret for å finansiere oppryddings- og avbøtende tiltak etter værkatastrofer. Loven retter seg spesielt mot olje- og gasselskapene, som har produsert mer enn én milliard tonn klimagasser globalt i løpet av de siste 24 årene.

I næringslivet synes ikke alle at dette er riktig:

Den nye loven vil urettferdig fokusere på energisektoren og store selskaper, mener Ken Pokalsky, visepresident i Business Council, en delstatlig sammenslutning av arbeidsgivere, med 3200 medlemmer.

«Fortellingen som dette presenterer, er at årsaken til klimaendringene utelukkende er drivstoffindustrien og store bedrifter», sa Pokalsky. «Vi har alle dratt nytte av bruken av fossilt brensel i løpet av den tidsperioden som dekkes av denne loven, da det egentlig ikke fantes noen andre allment tilgjengelige alternativer.»

Loven i New York er ikke den første i sitt slag:

New York er den andre delstaten som har godkjent en versjon av Superfund-loven, etter Vermont i sommer. Begge delstatene har, i likhet med store deler av nordøst, opplevd farlige og kostbare flomhendelser de siste årene.

Selskapene guvernør Hochul vil straffe, aksepterer neppe dette helt uten videre:

Selv nå når guvernøren har undertegnet loven, er det fortsatt mye som må gjøres før det kan ilegges bøter, ifølge ekspertene. Michael Gerrard, professor i miljørett ved Columbia, forventer at loven vil bli utfordret rettslig.

Et av premissene for disse rettslige utfordringene vil sannsynligvis fokusere på «hvorvidt denne loven fra en enkelt stat i realiteten fastsetter nasjonal klimapolitikk på en lovlig måte», sa Gerrard. Med andre ord vil selskaper hevde at det bør være opp til Kongressen, ikke til enkeltstater, om de må betale for skader som følge av klimaendringene.

Andre delstater, som Maryland, Massachusetts, New Jersey og California, står klare til å følge i Vermont og New Yorks fotspor, opplyser New York Times.

Spørsmålet er om lovgivning i delstatene kan utfordre en varslet politisk kursendring fra USAs påtroppende president Donald Trump, som ikke har sans for klimapolitikk.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.