At ulike leirer leser ideologiske motiver for Magdeburg-terroren som passer dem selv, er en «frastøtende instrumentalisering», skriver politisk redaktør Frederik Schindler i en kommentar i Die Welt julaften.
Selv er Schindler sikker på at Taleb Al Abdulmohsen lider av paranoide vrangforestillinger, og langer derfor ut mot alle andre: venstrefolk som ser høyreekstremisme, høyrefolk som ser en islamist og muslimer som ser en frafallen ateist og anklager omgivelsene for «islamofobi».
Det fantes riktignok umiddelbare grunner til å mistenke en islamist, innleder Schindler:
Da de første grufulle bildene og videoene fra Magdeburg ble offentliggjort fredag kveld, minnet alt om det islamistiske terrorangrepet fra 2016 i Berlin: Nok en gang var et julemarked målet, nok en gang var et motorkjøretøy angrepsmiddelet, nok en gang var det flere døde og skadde, nok en gang kom dødssjåføren opprinnelig fra et land der islam er statsreligion.
Men selv gikk han heroisk i gang med å jakte på sannheten, og den fant han etter en tur på internett:
Sammen med mine kolleger fra research-avdelingen begynte jeg umiddelbart å undersøke hvem som var dødskjøreren. Vi kom raskt over X-kontoen til gjerningsmannen Taleb Al-Abdulmohsen, der han ikke fremstår som islamist, men tvert imot som en eks-muslim og hard islamkritiker. Det fremgår også tydelig av hans til tider forvirrede innlegg at han føler seg forfulgt og til og med har truet med vold ved flere anledninger.Han gir tyske myndigheter og tyske borgere skylden for den påståtte forfølgelsen av eks-muslimske og saudiske flyktninger. Han fantaserer om en konspirasjonsteori som går ut på at Tyskland samarbeider med Saudi-Arabia for å spre islam og forfølge islamkritikere. Disse ideene eksisterer bare i hodet hans, de er vrangforestillinger og paranoide.
Redaktøren tar terroristen på ordet, for ham avgjør det saken ugjenkallelig, og dermed blir det nærmest illegitimt å tenke i andre baner – det han kaller «ville spekulasjoner».
Schindler tenker tilsynelatende ikke over at det er nettopp spekulasjoner og utfordring av etablerte ideer som har satt menneskeheten i stand til å gjøre erkjennelsesmessige fremskritt.
Jeg synes det er frastøtende. Hva med å stoppe opp et øyeblikk og ikke bare slenge ut sin egen ureflekterte mening om enhver hendelse etter noen minutter, som ofte er uforenlig med de fakta som allerede er kjent?
Moralen er kort fortalt: Hold kjeft og hør etter hva jeg – redaktør for innenrikspolitikk i en av Tysklands viktigste aviser, som sågar har en research-avdeling med aksess til internett – har å fortelle dere.
Schindler avstår ikke selv fra spekulasjon, men når han gjør det, handler det om ugjendrivelige konklusjoner:
Gjerningsmannen gikk trolig til angrep på julemarkedet for å drepe tyskere vilkårlig og for å tiltrekke seg mest mulig oppmerksomhet. Han hadde tidligere antydet dette i meldinger og innlegg. Mannen er åpenbart så hatefull og syk at han myrder mennesker vilkårlig.
Redaktøren registrerer kort at gjerningsmannen «har kopiert et mønster fra islamismen med sitt angrep», men forfølger ikke det tankesporet noe videre. En legitim hypotese om taqiyya avfeier han raskt som «absurd».
Så en mann som har postet 120.000 tweets og kommet med flere trusler, skal være en sovende agent? Forkledd seg i hele 18 år?
Hvordan Schindler kan være så sikker på at et digitalt spor tillater en å trekke uomtvistelige konklusjoner om en person, er ikke godt å si. Men så ville han ganske sikkert avfeie enhver innvending til det også.
Redaktøren langer også ut mot dem som kritiserer Angela Merkels innvandringspolitikk:
Gjerningsmannen hadde bodd i Tyskland siden 2006 og hadde kommet inn i landet på lovlig vis.
Schindler prøver kort fortalt å oppdra publikum. Men forsøket er forgjeves, i alle fall overfor de aller fleste blant de 1400 personene som i øyeblikket har skrevet i artikkelens kommentarfelt. Die Welt-redaktøren får rett og slett så hatten passer av sine egne lesere.
Uttalelsene han går så strengt i rette med, er en del av den demokratiske samtalen, instrumentalisering av dette og hint er det politikere og medier som driver mest med, og moralismen han selv fremviser i sin raljering over publikum, er det mest frastøtende av alt, lyder det fra et praktfullt kommentarfelt. Man tar seg i å lure på hvor lenge det får stå.
Signaturen Mathias F. ser en kulturell forklaring:
Til syvende og sist har alle disse gjerningsmennene én ting til felles: De kommer fra den samme kulturen som forakter oss og vår måte å leve på.
Bettina B. aner en systemsvikt:
Hvordan kan en psykisk syk person jobbe som lege i årevis?
Calliope lurer på hvorfor han ikke var blitt stanset før:
Senest siden 2013 har han nesten kontinuerlig varslet et massemord begått av ham selv. I så måte er spørsmålet om hvorfor disse varslene ikke ble tatt på alvor, mer enn berettiget.
Udo N. synes redaktøren bør feie for egen dør:
Skribenten har selv instrumentalisert en kommentar fra Elon Musk som han misliker. Kanskje Musk rett og slett har rett. Hvis forfatteren hadde fulgt sitt eget råd, kunne han ha ventet og sett.
Folk spekulerer i et forsøk på å identifisere farer for seg selv, mener Oliver W.
Folk er redde! Og det med rette! All differensieringen, enten den er instrumentaliserende eller opplysende, når ikke lenger frem til noen. Det utløser det grunnleggende behovet for trygghet. Og det er tilbakevendende trekk som mennesker bruker for å identifisere fare. Dette reiser spørsmålet som alltid har blitt stilt. Flykte, kjempe eller resignere? Dette går dypere enn religiøs eller humanistisk-ideologisk tolkningssuverenitet.
Migrasjon er langt fra alltid bra for mennesker, mener christoph e.
Kanskje er sluttresultatet den enkle erkjennelsen at det å fysisk flytte fra en kultur til en annen, overvelder noen mennesker og gjør dem mentalt gale. Ikke alle er skapt for å reise verden rundt. Hvis du bringer millioner av mennesker fra helt andre verdi- og tankesystemer inn i landet ditt, bør du ikke bli overrasket hvis noen av dem blir gale.
Terroristen burde ha vært deportert for lenge siden, mener Jochen O.
Faktum er at det var en person sosialisert i Orienten, som har vært straffedømt siden 2015 og som deretter har utløst flere varsler om fare for liv og helse. Men hvorfor? Hvorfor trenger en slik person vår beskyttelse? Hvorfor gir vi ham dette privilegiet? Hvorfor får de lov til å gå rundt her, sette oss i fare og til slutt myrde oss? Hvor mange unge kvinner eller tilfeldige ofre i gågater og på julemarkeder ville fortsatt vært i live hvis vi konsekvent og umiddelbart deporterte eller internerte utlendinger som allerede hadde begått lovbrudd før de kunne starte sin drapsturné?
Subjektive Person synes at sikkerhetsapparatet prioriterer feil:
Det var mange faresignaler. Men politi og påtalemyndighet foretrekker å «ta seg av» «gjerningsmenn» som kaller politikerne idioter. Jeg synes prioriteringene har glippet i dette landet.
Bernd H. er kortfattet:
Det var en migrant fra Arabia. Men livsfjern tysk politikk er delvis ansvarlig.
Erbhofbauer:
Det som er frastøtende, er de ansvarlige politikernes stadige medlidenhetsgeberder.
M.M. kommenterer at instrumentalisering anses som legitimt i andre saker:
Jeg er klar over instrumentaliseringen. Jeg kan se det. En rekke mennesker mistet også livet i Fukushima-ulykken. Det var helt klart politisk utnyttet den gangen. Det er derfor vi har en grønn ministerpresident i Baden-Württemberg.
Thomas B. synes Schindler er selektiv i sine digitale undersøkelser:
Hva sier din research om den mistenktes uttalelser på hans arabiskspråklige konto, som gjør det klart at han fortsatt er lojal mot islam som wahhabbi?
Olaf H. mistenker at Schindler vil unngå at AfD vinner politisk:
Magdeburg er selvsagt en, om ikke DEN store kampsaken i den kommende valgkampen.
Lea S. synes at det som skjedde, er forvirrende. Så hvordan kan man konkludere det ene eller andre skråsikkert?
Som eks-muslim var han tilsynelatende ikke truet av islamister. Men han må ha hatet det tyske vertssamfunnet uendelig mye mer, for han kjørte tross alt inn i en folkemengde på et «kristent» julemarked. Han kjørte ikke inn i en folkemengde under en markering av slutten på ramadan eller inn i folk foran en moské, når hans kritikk eller hat mot islam var hans grunn til å søke asyl. Begge deler ville ha vakt stor oppmerksomhet. Hvordan så hans islamkritikk egentlig ut? Men angrepene ble bare annonsert mot tyskere. Det passer ikke sammen. ????????
Knut D. mener Schindler feilaktig bruker ordet «konspirasjonsteori»:
«Han fabulerer om en konspirasjonsteori om at Tyskland samarbeider med Saudi-Arabia for å spre islam». Er det en konspirasjonsteori? Tyskland tilbyr opplæring av imamer.
M.K. synes Schindler gjør det lett for seg ved å avfeie kritikk av innvandringspolitikken:
Gjerningsmannen er nok en gang en anerkjent asylsøker som allerede har vakt negativ oppmerksomhet flere ganger, som til og med har et kriminelt rulleblad og som til slutt har begått en forbrytelse. Å ikke ville se noen sammenheng her med asylpolitikken siden 2015 er etter min mening en svak argumentasjon.
Peter M. synes ikke redaktøren burde være så sikker på terroristens mentale uhelse:
Jeg tror han er ganske klar i hodet, og hvorfor tror du på alt han sier eller har sagt?
Goldmember synes ikke man skal komplisere unødig:
Alt jeg kan se, er at en muslim/araber bevisst har kjørt over folk med bil på et julemarked. Personlig er det nok for meg til å kategorisere forbrytelsen. Punktum!
Gerd Z. synes også det handler om innvandring:
Faktum er at vi har sluppet inn for mange gale og farlige utlendinger i landet vårt.
Edzard L. synes Schindler burde ha kritisert myndigheter også:
Hva synes du om uttalelsene fra sjefen for Verfassungsschutz i Thüringen om at lovbruddet var klart høyreekstremistisk?
Dette er ikke engang en tiendedel av reaksjonene på Schindlers moralisering, som vitner om at leserne er mye klokere enn redaktøren. Det er knapt noen som roser ham.
* * *
Spørsmålet er hvorfor Die Welt, som eies av Axel Springer, har utnevnt en 31 år gammel sosiolog med en kort journalistisk karriere som redaktør for innenrikspolitikk. Schindler later til å være en aktør i dypstatens tjeneste.
Den ser forresten ut til å ha satt seg i sving etter Magdeburg også. En av våre kommentarer til saken ble tatt ned automatisk av Facebook mindre enn fem sekunder etter at den ble postet, en effektivitet som knapt har vært sett siden Big Techs kamp mot nyheter om Hunters laptop i 2020. Man må ganske enkelt passe seg for hva man poster for ikke å risikere sletting fra hele plattformen.
Skal man følge med i tiden, nytter det altså ikke å bruke feeden i sosiale medier, med unntak av X. Vårt publikum bør gå rett til document.no.