Sandro Botticelli (1445–1510), «Jesu fødsel», Columbia Museum of Art, South Carolina.

8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9 Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

14 «Ære være Gud i det høyeste
Og fred på jorden
Blant mennesker Gud har glede i.»

15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»

Lukas 2, 8–15

Smak litt på disse ordene fra englene, det er vanskelig å finne noe større og vakrere.

Universets skaper, den evige, den hellige, har sin glede i mennesker, en glede så stor at han selv valgte å bli menneske for å frelse dem. Vår historie tok en ny vending, Guds redningsaksjon var satt i verk. Han var kommet for å frelse dem han elsket så høyt.

Inkarnasjonen, at Gud ble menneske, er et budskap med så mange dimensjoner at vi har vanskelig for å ta det inn over oss. Syndefallet hindret mennesket fra å redde seg selv, eller som C.S. Lewis sa det:

Det trengs en god mann for å angre. Bare et dårlig menneske trenger å angre; bare et godt menneske kan angre fullkomment. Jo verre man er, desto mer trenger man det, men desto mindre kan man gjøre det. Den eneste som kunne angre fullkomment, ville være en fullkommen person – og han ville ikke trenge det.

For mange er kristendommens budskap om menneskets manglende evne til å frelse seg selv ved gode gjerninger, noe av det mest provoserende med kristen tro. Jeg lurer på om ikke dét er en av de viktigste grunnene til at så mange ikke ønsker skolene inn til julegudstjenester. Dagens politikere misliker forkynnelsen av synd, de er selv moralens utgangspunkt og trenger ingen frelser.

Den allmektige skaper, som har sin glede i oss alle, måtte selv bli menneske for å gjenopprette det som mennesket en gang hadde ødelagt. Han elsket dem for høyt til at de skulle gå fortapt. Det var et ondskapens problem som måtte overvinnes. Mennesket hadde brukt sin frie vilje til å gjøre opprør mot Gud. Ondskapen var kommet inn i verden.

Jesus anklaget ikke røveren på korset for noe, Jesus inviterte derimot røveren til paradis etter at han hadde innrømmet sin skyld og bedt Jesus om å tenke på ham når han kom til sitt rike. Men: Jesus sa ikke at røveren hadde fått feil straff.

Gud ønsker seg mennesker som elsker ham, men han elsket dem først. Det forklarer at kjærligheten, naturalismens selvmotsigelse, som viser sin reneste natur når noen ofrer sitt liv for andre, bare kan ha sitt opphav i det hellige. Vi har alle hans avtrykk i våre hjerter, men vi forstod det først med Jesus Kristus.

Mennesket, som Gud har sin glede i, fikk et nytt blikk på sin synd og sine medmennesker. Det var en ny sivilisasjon som vokste fram. Å erfare at universets skaper elsker deg, ga oss idealer historien ikke hadde sett maken til.

Det skjer nemlig noe med mennesker som møter en Gud som lar sine engler fylle natten med lovprisning for hyrdene og som forkynte en glede for hele folket. At gjeterne, ikke kongen i Jerusalem eller keiseren i Roma, var verdt en hel hærskare av englers oppmerksomhet, fortalte dem hvem Gud var.

Kristus ga oss en ny konsensus om hva som er hellig og rett og galt, en standard som var felles for både høy og lav. Det er en overbevisning og et vitnesbyrd om at noe utenfra har kommet inn og forandret oss. Ligningen går med ett opp, vi er alle like innenfor Gud og trenger ham alle like mye. Det var en revolusjon som påvirket oss mer enn noe annet i historien: At Jesus Kristus, Guds sønn ble menneske og tok bolig blant oss, av den ufattelige grunn at alle tings skaper elsker oss alle og har glede i oss.

Et større budskap er ikke mulig å feire.

God jul!

 

Adeste fideles, laeti triumphantes / Kom, troende, glade og triumferende
Venite, venite in Bethlehem / Kom, kom til Betlehem
Natum videte Regem angelorum / Se englenes konge født
Venite adoremus, venite adoremus / Kom, la oss tilbe, kom, la oss tilbe
venite adoremus Dominum / Kom la oss tilbe Herren

Cantet nunc io, Chorus angelorum / Nå synger jeg, englekor
Cantet nunc aula caelestium / Syng nå, himmelske sal
Gloria, gloria, in excelsis Deo / Ære, ære være Gud i det høyeste
Venite adoremus, venite adoremus / Kom, la oss tilbe, kom, la oss tilbe
Venite adoremus Dominum / Kom la oss tilbe Herren

Ergo qui natus, Die hodierna / Så du som ble født på denne dagen
Jesu, tibi sit gloria / Jesus, ære være deg
Patris aeterni, Verbum caro factus / av den evige Fader, Ordet gjort kjød
Venite adoremus, Venite adoremus / Kom la oss tilbe, kom la oss tilbe
Venite adoremus Dominum / Kom, la oss tilbe Herren

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også

-
-
-
-
-
-
-