En rapport viser bred oppslutning om at grunnskolelærerutdanningen har gått fra bachelor til master. Men etter endringen har søkertallene stupt.

– Det som kanskje oppleves som mest presserende nå ved utgangen av 2024, er nedgangen i antall søkere til grunnskolelærerutdanningene, står det i en fersk rapport fra NOKUT. (NTB-Anna Victoria Stjern)

Antallet søkere til grunnskolelærerutdanningen har gått vesentlig ned fra 2018 til 2024. Mange påpeker åpenbare grunner, som at det er vanskelig å lokke folk til fem års studier for så å få en jobb som ikke gir særlig høy lønn.

Dessuten har skoleloven fjernet all autoritet fra lærerne, og smisker med barna ved å gi dem alle rettigheter, men ingen plikter.

For utdanningen som retter seg mot første til sjuende trinn på barneskolen, er nedgangen på 33 prosent. Det samme gjelder hele 49 prosent til utdanningen for å bli lærer på femte til tiende trinn.

Flere kvalifiserte uten karakterkrav

Mange av dem som fortsatt søker på lærerutdanning, mangler de nødvendige karakterene fra videregående.

– En klar anbefaling er å ikke sette i gang med nye endringer og reformer av utdanningene på nåværende tidspunkt, men å la dem få tid og mulighet til å utvikle seg videre, forklarer NOKUT-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Antallet kvalifiserte førsteprioritetssøkere, altså søkere som er kvalifiserte i henhold til opptakskravene og har grunnskolelærerutdanningen som førstevalg, sank fra 2018 til 2023.

Nedgangen ble imidlertid avløst av en markant oppgang i 2024. Som tiltak for å øke inntaket til utdanning, ble det i høst åpnet for opptak uten karakterkrav på studieplasser som sto ledige etter det ordinære opptaket.

– Dispensasjonen medførte at flere søkere ble ansett som kvalifiserte, heter det i rapporten.

Folk som oppnår høyere karakterer på vgs. har også flere valg. Da velger de kanskje yrker hvor man ikke risikerer å bli utsatt for vold på arbeidsplassen og kan få langt høyere lønn?

Fraråder en ny omlegging

En økende andel studenter møter heller ikke opp til studiestart; andelen gikk ned fra 2018 til 2023. Tallet økte ved studiestart denne høsten, men oppgangen var ikke så stor at den kompenserer for nedgangen de siste årene.

NOKUT-direktør Vinje sier at grunnskolelærerutdanningen får mye oppmerksomhet – særlig etter flere år med nedgang i antallet søkere og mangel på lærere flere steder i landet.

– Dette er en urovekkende utvikling, men løsningen på utfordringene burde ikke være nok en omlegging av utdanningene, sier hun.

I sluttrapporten kommer det nemlig fram at det er bred oppslutning om grunnskolelærerutdanningene som femårig masterstudium. Både studenter, rektorer og praksislærere er fornøyd med den faglige tyngden de opplever at studentene har fått etter reformen.

Det var nok også tanken til daværende kunnskapsminister fra Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, da masterstudiet ble innført i 2017.

– Jeg tror det å legge om til en masterutdanning vil bli et av de aller viktigste rekrutteringsverktøyene vi har, ved å få lærerutdanningen opp i den ligaen der den hører hjemme, sa han til NTB den gang.

Koblingen bør styrkes

Trenger man virkelig å skrive en masteroppgave for å bli en bedre lærer? Mange av de forespurte ettersøker heller mer praksis.

– Det kan også bidra til at flere studenter ser relevansen i å arbeide med den, sier NOKUT-direktøren.

Å opptre i klasserommet for å trene seg opp , virker mer hensiktsmessig enn å skrive en masteroppgave som ingen kommer til å lese. Selv i Forsvaret blir elevene på befalsskoler filmet under fremføring av ulike instruksjoner, slik at man etterpå kan se hvilke feil man gjør og så forbedre seg. Eller slik var det i det minste for over 30 år siden.

Under evalueringen er det samlet data fra 13 utdanningsinstitusjoner som tilbyr grunnskolelærerutdanning. Evalueringen er gjennomført av en sakkyndig komité på vegne av NOKUT i perioden 2022 til 2024.

Årets julegave – «Sokrates’ forsvarstale» som nedtegnet av Platon.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.