Hun var en kriger, en kriger for menneskeheten (især palestinere) og en forkynner av evangeliet om rett for alle nasjoner (unntatt Israel). Hun var en reform-skikkelse av høyeste rang, og hennes historiske skjebne var den at hun virket i en tid av eksempelløs råhet («woke»), som til slutt felte henne.
Man kan si mye fint om biskop Kari Veiteberg. Hun smiler ofte, har en klar stemme og ser godt ut. Hun ble Oslos første kvinnelige biskop, den første som bruker nynorsk og den første med teaterutdannelse.
Når hun nå trer av, er teateret det hun mest vil huskes for. En novemberkveld i 2018 var Veiteberg i teateret og så «Ways of seeing». Teaterstykket markerte topp-punktet for «woke» i Norge. Hyllesten fra Biskopen bekreftet at kirkens elite også var med på moroa. I et FB-innlegg ville hun «si et stort BRAVO» for et stykke som «trekker linjer mellom overvåkningssamfunnet og rasisme som vi snakker for lite om». At det var norske politikere og redaktørers hjem som ble overvåket og sjikanert, må hun ha sett og forstått. Det eneste problemet hun så, var at «ytre høyre-tilhengere som mener sånt som dette, ikke bør få statsstøtte».
Dette var dessverre mer enn en ubetenksom vennetjeneste til teatermiljøet. Det inngår i et mønster der lederfigurer i Den norske kirke tar politiske posisjoner. Kirkens talerør har gjennom et tiår oppfordret til boikott av Israel, konsekvent argumentert for en enda mer liberal innvandringspolitikk, oversett etiske problemer i trans-bevegelsen, og har bedt om stans i oljeletingen. Særlig FrP har blitt kritisert. Eksemplene er mange, vi tar med tre:
– Biskop Olav Fykse Tveit (sjefbiskop, som også var til stede i Oslo domkirke for å takke Veiteberg) gikk hardt ut mot FrP i 2009 for forslaget om asylmottak utenfor Norge. Han stilte da spørmålet: «Synes du at det FrP står for, samsvarer med det du gjerne vil ha som felles kristne verdier?»
– Biskop Gunnar Stålsett mente FrP «direkte og indirekte fremmet rasistiske holdninger».
– Redaktør Anne Veiteberg (Karis søster) publiserte som redaktør et spesialnummer med tittelen «Rasisme på norsk». Der analyseres Sylvi Listhaugs retorikk, og det konkluderes med at denne «nører opp under fremmedfrykt og rasisme».
Når Veiteberg nå går av i 2024, rapporterer meningsmålinger at 44 prosent av norske menn støtter FrP. En må kunne konkludere at kirkens ledere ikke har politisk gjennomslag hos en generasjon som er lei av «woke». Enda mer alvorlig er det at kirken skyver nesten halvparten av unge norske menn fra seg. Vil du velge å døpe ditt barn dersom presten eller biskopen mener du stemmer på et rasistisk parti?
Når ny biskop Sunniva Gylver kommer inn, får hun en sjanse til å snu dette. Hun kan, med ord hun sikkert klarer å finne, ta avstand fra politiseringen av Den norske kirke. Hun kan være ærlig nok til å innrømme at «woke» ble for drøyt, og at streite norske menn faktisk er velkomne i kirken. Selv om de jobber i oljebransjen. La oss gi henne en sjanse.