Federico Sturzenegger er tsaren for Argentinas deregulering. Utenfor kontoret hans henger en slags «nedtellingsklokke».

Den viser antall dager det er igjen til utløpet av en spesiallov som gir president Javier Mileis regjering omfattende lovgivningsfullmakter i ett år.

Kongressen vedtok loven i juni. Da jeg i forrige uke besøkte Sturzenegger, gjorde han meg stolt oppmerksom på det lysende skiltet der det sto «217 dager igjen», skriver Mary Anastasia O’Grady i Wall Street Journal.

Argentina er et regulatorisk mareritt der byråkratiet, som har vokst som kudzu over generasjoner, kveler innovasjon og risikotaking. Sturzenegger har fått i oppdrag å redusere dette. Han leder også «transformasjonen av staten». Men når omnibusloven utløper, forsvinner supermaktene hans med den.

Problemet er Kongressen, hvor Mileis parti Liberty Advances er i mindretall. Dette kan forsinke reformen. Sturzenegger er derfor en mann med et oppdrag.

Milei begynner sitt andre år i embetet på tirsdag. Han arvet et stort budsjettunderskudd, en svulmende gjeld og en inflasjonsrate på over 200 prosent i 2023 fra den peronistiske tidligere presidenten Alberto Fernández.

Milei advarte nasjonen om at gjenoppbyggingen ville bli smertefull, men nødvendig. Han har hatt rett. Økonomien forventes å krympe med 3,5 prosent i år, og den årlige inflasjonen vil ende på nesten 120 prosent i 2024, skriver O’Grady. Men inflasjonen er på vei ned, og enkelte økonomer hevder nå at inflasjonen er nede på 3,5 prosent. Presidentens oppslutning i befolkningen er på over 50 prosent. Argentinere har tillit til Milei.

Milei-tilhengerne er overbevist om at ting ville vært mye verre om det ikke var for deres motorsag-svingende president.

Han er deres David som kjemper mot Goliat-staten, en hensynsløs sentralbank og særinteresser som har tatt over reguleringen – fra fagforeninger og ikke-statlige sosiale organisasjoner til innenlandske produsenter.

Resesjonen er trolig over, og neste år forventes en økonomisk vokse med 4-5 prosent. Inflasjonen vil fortsatt være høy, mener O’Grady, uten at det er helt klart hvor hun henter tallene sine. Men uansett vil den være langt lavere enn det argentinere er vant til.

Mileis regjering skryter av at den har nådd budsjettbalanse, men ifølge en fersk artikkel av økonomene Sebastian Galiani ved University of Maryland og Santiago Afonso ved University of Buenos Aires, brukte Milei-teknokratene den kraftige prisstigningen i årets første seks måneder for å komme dit.

«Administrasjonen», skriver forfatterne, »har i stor grad basert seg på inflasjonsdrevne kutt i sosiale utgifter og offentlige investeringer snarere enn på strukturelle reformer.»

Milei har gått tilbake på sitt valgløfte om å stenge sentralbanken og dollarisere landet, noe som kan vise seg å være en fatal feilberegning. Valuta- og kapitalkontrollene er fortsatt på plass, og pesoen er overpriset, noe som gjør landet svært dyrt målt i dollar.

Cristina Kirchner, som ble dømt i en sak om bestikkelser for 1 milliard dollar i 2022, er nå leder for Peronistpartiet, som har flertall i begge kongressens kamre. Mileis forhandlinger med henne gjør forkjemperne for rettsstaten og institusjonene nervøse.

På mikronivå ser situasjonen mer lovende ut. Sturzeneggers oppgave er å utdype og utvide det Milei begynte med, ved å demontere den juridiske arkitekturen som garanterer mange andre privilegier og beskyttelse til organiserte grupper (også kjent som leietakere) på bekostning av den bredere befolkningen. «Deres makt er nedfelt i loven», sier ministeren.

Økonomen Sturzenegger, sier at ham kartla landets lovverk, og identifiserte mer enn 4000 lover, 700.000 dekreter og utallige resolusjoner som motvirker investeringer og entreprenørskap, hindrer konkurranse og skader produktiviteten.

Prisforskjellene mellom det internasjonale og det innenlandske markedet er et av målene han bruker for å prioritere arbeidet sitt, fordi store variasjoner ofte er et tegn på at konkurransen hindres. Det er ikke tilfeldig at argentinerne betaler fem ganger så mye for medisiner som spanjolene, og at den lokale legemiddelindustrien er sterkt beskyttet av reguleringer.

I forrige uke kunngjorde Sturzenegger på X at departementet vil fjerne den byråkratiske kompleksiteten som kreves for å starte en bedrift og effektivisere produktregistreringen.

En nettportal som tar imot kommentarer fra publikum, har hjulpet Sturzenegger med å identifisere «temaer». Han har oppdaget en grov tommelfingerregel: Der deregulering skjer, synker prisene med rundt 30 prosent. Han har sett det innen tekstiler, logistikk og enkelte landbruksprodukter – og dereguleringsjobben er bare 20 prosent. Det er både bra og dårlig. Klokken tikker for Argentina.

Årets julegave – «De nye barbarene» av Giulio Meotti.