Didrik Lexau er gruppeleder for INP i Bergen bystyre. Han tar nå et oppgjør med følelsestyranniet i politikken, med politikernes reaksjoner på Hamse Alis rasismeanklager mot nordmenn som eksempel.

– I en verden uten religion spiller rasismen rollen som selve ondskapen. Og de som ikke kan tilkjennegi at man tilhører den ene, sanne tro, vil før eller siden få problemer, skriver Lexau i Bergensavisen (BA).

I oktober vedtok Bergens-politikerne et forslag fra SVs Eira Garrido om at byen skal være «antirasistisk sone». Det var andre gang på to år at et slikt vedtak ble fattet.

Lexau var den eneste som ytret en viss skepsis, og kalte det symbolpolitikk.

Hamse Ali-saken: Politikere i palestina­skjerf vedtok «antirasistisk sone»

Bakgrunnen for både forslaget og for de fleste av politikernes appeller i saken, var det påståtte rasistoverfallet i Nygårdsparken mot Hamse Ali, en fotballspiller med opphav i Somalia.

Flere tusen mennesker gikk i fakkeltog mot rasisme og samlet inn store pengebeløp til det angivelige voldsofferet. Politiet ble presset til å gjenåpne saken, som først ble henlagt.

– Passer ikke inn i fortellingen

– Det man hørte om Nygårdsparken for tre år siden*, var at en mindreårig jente hadde blitt voldtatt av en mann av utenlandsk herkomst, skriver Lexau.

Med forbehold om at dette medfører riktighet: Hvorfor tas det ikke til orde for et fakkeltog for overfallsvoldtatte jenter – begått av menn av utenlandsk herkomst? Fordi det ikke passer inn i fortellingen om ondskapen i verden. Denne ondskapen som det tydeligvis bare er noen få som skal få lov til å definere.

Didrik Lexau, gruppeleder for INP i Bergen bystyre. (Foto: Privat)

Lexau trenger ikke å se tre år tilbake i tid.

Kun én uke etter at Hamse Alis fortenner angivelig ble knust av seks rasister, ble en utlending pågrepet for å ha dradd en kvinne inn i en bil og voldtatt henne.

Dette skjedde på Nygårdshøyden i Bergen sentrum. Det er på åsryggen der Nygårdsparken ligger.

Ført bak lyset?

Ali-affæren tok mot slutten av november en ny vending. Han ble siktet for å ha løyet til politiet.

– Dersom det ender med uriktig forklaring, er det ikke bare fotballaget, 2000 velmenende demonstranter i fakkeltog og en samlet presse som er ført bak lyset. Men også et helt bystyre, og derfor også indirekte alle stemmeberettigede i byen vår, skriver Lexau.

Både «Bergen som antirasistisk by» og fakkeltoget risikerer nå å fremstå som pinlig.

Men dette er ingenting å le av. Nei, tvert imot. Hovedgrunnen til at et samlet bystyremøte støttet interpellasjonen fra SV, tror jeg er enkel: Man ville ha den ut av verden. Man kjenner så altfor godt venstresidens handlingsmønster og hersketeknikker.

Her er det sterke følelser som feier alle betenkeligheter av banen. Det er fakkeltog, flammende appeller og politisk tungetale som gjelder. Venstresiden har faktisk også gode og konstruktive ideer som INP gjerne støtter. Vi samarbeider godt der vi har sammenfallende interesser. Men i denne og lignende saker får man ofte inntrykket av at det ikke forlanges så mye av dem som plasserer seg på venstresiden. Så lenge følelseslivet er i orden, er alt såre vel. Det er dét man blir målt etter. Verden skal tilpasses partiboken.

– Ubergensk

Allerede dagen etter at Lexaus innlegg ble publisert, tok Martin Grüner Larsen (SV) og Rune Bakervik (Ap) til motmæle i samme avis. De kaller Lexaus analyse for «harselas» mot den «felles innsatsen mot rasisme», altså den antirasistiske sonen som nå er vedtatt i dobbelt monn.

I neste setning tar de den helt ut og beiser bystyrekollegaens synspunkter brune, som «ekstreme ytringer». De karakteriserer også Lexaus tekst som «alternative fakta fra en alternativ virkelighet», «flaut, feil og farlig», samt den klassiske «konspirasjonsteorier».

Til slutt kommer kirsebæret på toppen:

«Ubergensk»!

Lexau har sannelig min hatt en lang og tung vei å gå med sine tanker om bystyrepolitikken. Også i siste bystyremøte sto det mye føleri- og symbolpolitikk på dagsordenen:

• Mailiss Solheim-Åkerblom (R) ville ha et vedtak om å heise det palestinske flagget og FN-flagget på FNs internasjonale dag for solidaritet med det palestinske folk.
• Et forslag om å oppkalle et byrom i Bergen etter den palestinsk-styrte byen Hebron på Vestbredden var til behandling for andre gang, men måtte også nå utsettes på grunn av tidsnød.
• Det samme har skjedd to ganger med et forslag fra MDG mot «oljesponsing». Det vil si at bystyret bes «jobbe mot at kunst- og kulturinstitusjoner som Bergen kommune er eier av, søker finansiering hos bedrifter som har petroleumsutvinning som sin hovedvirksomhet».
• To kvinner fra SV og Rødt ble nedstemt da de ville ha helsestasjonene til å dele ut gratis p-gel og p-piller til menn.
• Ann Kristin Helland Ramstrøm (SV) tenkte allerede på ramadan 2025 og ba bystyret om å pynte Valborg Platous plass med belysning.
• Bystyret vedtok med 65 mot 5 stemmer et «kontaktutvalg for kjønns- og seksualitetsmangfold».
• Det ble foreslått «inkluderingsrådgivere» i skolen.
• Hundeluftegård i sentrum og gratis hormoner til kvinner i overgangsalderen var andre forslag på agendaen.

Grasroten reiser seg

Velgerne i Norge og Europa har ifølge Lexau fått mer enn nok av følelsestyrannene:

At flere og flere mener at det er galt at et privilegert mindretall av premissleverandører skal diktere hva flertallet skal mene – og føle – er ikke et sykdomstegn, slik det ofte blir fremstilt. Det er grasroten av studenter, arbeidstakere og verdiskapere som omsider reiser seg fordi de har fått nok av å bli plassert i skammekroken.

En som i møtet forsøkte å plassere andre politikere i skammekroken, var Jeron Joseph (Ap), som selv har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Han mente seg utsatt for rasisme i kommentarfeltene hver gang han ytrer seg i sosiale medier, og fremsto som frådende i sitt raseri over at noen kunne uttrykke skepsis til SVs forslag.

Lexau kommenterer:

Sammen med de andre partiene sluttet også INP seg til forslaget. Ikke fordi noen hadde tro på at dette egentlig ville gjøre noe fra eller til […].

At jeg ytret en viss tvil var nok til å få flere til å reagere. Jeron Joseph (Ap) var en av dem. Han måtte «virkelig besinne seg» og skulle se veldig nøye på dem som ikke stemte for. At noen i salen følte seg truet, tror jeg ikke. Til det er Ap-representanten i det daglige altfor sympatisk og omgjengelig. Men slike ubetenksomme kommentarer har ikke noe i en bystyresal å gjøre.

– Vi er visst feil

Med venstresidens språklige nyskapninger i den antirasistiske liturgien, eksemplifisert med begrepet «strukturell rasisme», gjøres den rasistiske ondskapen ifølge Lexau allestedsnærværende.

Ingen slipper unna, for den er i oss.

Og «oss» i denne sammenhengen er selvsagt den norske majoriteten; vi som har norsk språk, kultur og bakgrunn. Vi som ikke er mangfoldige og fargerike nok, og hele tiden må finne oss i å tåle usaklige beskyldninger.

Vi tar ikke bare feil. Vi er visst feil også.

INP-politikeren benekter ikke at rasisme finnes, verken i skolegården, arbeidslivet eller i kommentarfeltene.

– Dette er med på å ødelegge mennesker og gjør at vi mister troen på hverandre. Likevel har jeg vanskelig for å tro at rasisme er det største samfunnsproblemet vi har, i et av verdens minst rasistiske land, skriver han.

Hva med fedre som ikke får se ungene sine vokse opp? Hva med lokalsamfunn som blir totalt overkjørt av vindkraftselskaper «uten» eiere? Hva med internasjonale organisasjoner og avtaleverk som innskrenker det politiske handlingsrom og vårt folkestyre?

Problemet er selvsagt at disse sakene ikke er nære og emosjonelle nok. Både for den tabloide pressen og de til tider like tabloide politikerne. Slik roter vi stadig bort muligheter for helt nødvendige debatter, i bytte mot nesegrus selvransakelse og oppiskende, pubertal overfølsomhet, opphøyet til norm og standard, definert av noen få.

Lexau påpeker at man i et fungerende demokrati må ha tillit til hverandre og utvise folkeskikk. Det gjelder blant annet at man ikke tillegger motparten motiver og holdninger de ikke har.

Jeg tviler ikke på at Ap-representanten Joseph har opplevd mye hets som offentlig person. Jeg tviler heller ikke på at han med utenlandsk bakgrunn har måttet tåle mer enn oss andre. Som politikerkollega har han min fulle støtte.

Men det påhviler også dem som blir utsatt for hets å opptre slik man mener at man selv bør bli behandlet. Å bli utsatt for noe må aldri være en fribillett for noe som helst.

*) Oppdatering 6.12 kl 10.55: Vi er blitt gjort oppmerksom på at «tre år siden» beror på en feil fra BAs side. Voldtekten Lexau sikter til er den samme Document har omtalt og som vi lenker til i saken. Politiet hadde ikke gått ut med alder på offeret da den saken ble publisert.

Vi har også korrigert bystyrerepresentant Martin Grüner Larsens navn, som i BAs byline feilaktig blir kalt «Mikkel Grüner».

Bergensavisen.

Årets julegave – «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.