Europa er i ferd med å gå en selvpåført smertelig død i møte. Den største trusselen mot Europa er hverken Russland eller Kina, det er den europeiske selvbestaltede elite som med fakta skrikende i øynene kjører Europa mot økonomisk ruin. I tråd med en økonomisk tvangstrøye som kjøres ned i halsen på vanlige folk, undergraver den samme eliten den frie debatt og det frie ord. Ideologiske politiske teser kan kun gjennomføres hvis dissens kveles, og det er der Europa befinner seg i dag. Det være seg kritikk mot covid-håndteringen, konsekvensene av masse-immigrasjon, radikal woke kjønnsideologi, energipolitikken eller den økonomiske politikken i «det grønne skiftet». Regjeringen Solbergs beslutningsgrunnlag for den største inngripen i sivilsamfunnet siden 2. verdenskrig er hemmeligstemplet i 60 år, og mens restauranter og butikker i Tyskland går konkurs, fortsetter eliten sin vandring ufortrødent mot avindustrialiseringens avgrunn.
Alle disse saksområdene kan ikke adresseres i én kommentar, men den økonomiske selvdestruktive komponenten i Europas endelikt kan berøres. Paris-avtalen er en gavepakke til totalitære stater i kampen om global makt. And make no mistake: Paris-avtalen gjør Europa til den geopolitiske taperen over de neste 10–30 årene. Den konsekvensen blir det umulig å reversere på 100 år. Mens den vestlige sivilisasjon i en fascinerende mea culpa-psykose avindustrialiserer seg selv med meningsløse «klimatiltak», skal Kina og andre storspillere maksimere sine utslipp innen 2030. De ler hele vegen til maktens sentrum. Den europeiske elite er mer selvdestruktive enn noen andre maktmiljøer i verdenshistorien. Heldigvis er folket i ferd med å våkne. Argentina, EL Salvador, Ungarn, Italia og USA viser veg. Det blåser en konservativ vind gjennom folket og for folket. Europas folk vil ha trygge gater og trygge liv, økonomisk god hverdag og nasjonal stolthet. Brussels overnasjonale EU står for fall. Mens nasjonale politikere ofrer nasjonen for toppstillinger i en ideologisk forfyllet EU og FN med sine sideorganisasjoner som drømmer om globalisert maktkonsentrasjon, vil folket ta makten tilbake. Folkestyre, kalles det. Grunnlaget for 500 år med frihetens evolusjon i Europa etter reformasjonen vil få sin renessanse, og karrierepolitikernes selvfølgelige makt vil ta slutt i Norge og i Europa.
«Det grønne skiftet» og globaliseringen er folkets to største fiender, og disse har ingen gode fremtidsscenarier. Det åpenbares på argumentasjonen, som stort sett er vikarierende. Når Skaperens eget CO2-fangst-system, skogen, ikke tas med i utslippsregnskapet, så skjønner du at de trenger høye utslippstall for å legitimere drakoniske tiltak. Tiltak som stort sett rammer din økonomi og bevegelsesfrihet.
Middelklassen er den nye religions-politiske ideens største fiende. En middelklasse som er økonomisk uavhengig fra staten og har fri tilgang til den offentlige debatt, er demokratiets ryggrad. En middelklasse som ikke er avhengig av statens almisser vil være en garantist mot en overgripende stat. Middelklassen må derfor knekkes. For å knekke middelklassen i et fritt samfunn, må man knekke rikmannsklassen som skaper frie arbeidsplasser og et sterkt statsuavhengig sivilsamfunn. Hvordan angriper man dette komplekset av frihetens fundament innenfor rammene av en nasjonalstat? Man angriper selvsagt menneskers identitet (radikal kjønnsideologi), nasjonale, kulturelle og religiøse homogenitet (masseinnvandring), reproduksjon (abort), røst i samfunnet (informasjons- og mediekontroll, herunder no-platforming) og egen statsuavhengige økonomiske bæreevne. Nei, jeg beskriver ikke Sovjetunionen, jeg beskriver Norge under de siste 30 års utvikling.
Hva må så gjøres? Vel, i den økonomiske sektoren er det enkelt – teoretisk. Og kun velgerne i 2025 kan starte reformasjonen. Det må bli lønnsomt å ha suksess. Staten må slankes, og privat sektor må styrkes. Lurer du på hvorfor kronen er svak? Det er sosialisme i et nøtteskall. En stor stat som erklærer krig mot verdiskaperne, offentlig overforbruk, tømming av nasjonale ressurser (energien) og en skattepolitikk som jager bort tilliten til økonomien: Fasiten sier en svak valuta. Oligarkene i Norge er staten.
Konservativt har en kort og effektiv medisin for å få tilliten tilbake til privat sektor i Norge og gjenreise industrien, husholdningene og små og mellomstore bedrifter, som er ryggraden i maskinen Norge:
Fjern formuesskatten. Likestill utenlandske og norske eiere.
Kutt kablene.
Fjern grunnrenteskatt på laks og vannkraft.
Bygg kjernekraft.
Fjern arbeidsgiveravgiften.
Senk inntektsbeskatningen.
Fjern klimaavgifter.
Øk minstepensjonene.
Kraftig reduksjon av bistandsbudsjettet, økt skattefradrag for frivillige gaver.
Fjern alle subsidier til «det grønne skiftet».
Stans elektrifisering av sokkelen.
Legg ned offentlige etater og unødvendig byråkrati.
Sett minimum 25 års alder og maks 3 perioder for stortingsrepresentanter.
Vi kan initielt redusere statsbudsjettet med 200–400 milliarder, få store skatteletter, øke produktiviteten og få større inntekter i statskassen. Man må bare ikke tenke som en sosialist, og så må man ha politikere som prioriterer Norge før sine egne karrieremuligheter på den globale arena. Alternativet er å finne frem Knut Hamsuns «Sult» og planlegge deretter.
Erik Selle
Partileder
Konservativt
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.
