Folkehelseinstituttet (FHI) vil foreløpig ikke utlevere statistikk som kan gi svar på forholdet mellom såkalte covid-vaksiner og dødsfall i Norge.
FHI svarte gruppen av professorer, leger og advokater innen fristen, på e-post til gruppens leder, professor Jarle Aarstad ved Høgskulen på Vestlandet.
Gjennom et offentlig opprop, signert av mer enn 3000 mennesker, krevde gruppen utlevert anonymiserte data i henhold til offentlighetsloven.
Men FHI finner en rekke skjær i sjøen for begjæringen.
De problematiserer blant annet at gruppen bruker offentlighetsloven som lovhjemmel for kravet, i stedet for helseregisterloven § 19 og 19 a. Dette er lovparagrafer som gjelder henholdsvis utarbeidelse av statistikk og tilgjengeliggjøring av helseopplysninger og som er langt mer komplekse enn offentlighetsloven.
Ifølge FHI er det helseregisterloven som må påberopes og etterleves før statistikken kan leveres ut. Der stilles det blant annet som krav om at «tilgjengeliggjøring kan bare skje når den registrerte [altså alle som har tatt sprøyten, journ. anm.] har samtykket», eller omfattes av et unntak eller dispensasjon fra taushetsplikten.
FHI går ikke inn på om hvorvidt også avdøde i Dødsårsaksregisteret må ha samtykket til at de blir statistikk.
Juridisk vurdering
– Det er flere lovmessige betraktninger i svarbrevet fra FHI som vi må overlate til juridisk ekspertise å vurdere. På et generelt grunnlag håper jeg imidlertid FHI viser forståelse for den økende bekymringen i samfunnet rundt covid-vaksinenes bivirkninger og mulige årsaker til tidlig død, sier Aarstad til Document.
Han mener det som følge av dette burde være i FHIs interesse at de så langt som mulig spiller på lag og tilrettelegger data for uavhengige forskere uten interessekonflikter.
Ekspertgruppen har i samråd med FHI bedt om at tilgang til statistikken gis på et trygt datasystem.
– Dette innebærer selvsagt kontrollert tilgang og taushetserklæringer i tråd med gjeldende forskrifter for forskning på personregisterdata, sier Aarstad.
Strenge krav
Helseregisterloven stiller en rekke krav til mottakeren av informasjon, som ikke stilles av offentlighetsloven. Blant annet henvises det til EUs personvernforordning:
- opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål som er innenfor registerets formål,
- mottakeren kan godtgjøre at behandlingen vil ha rettslig grunnlag etter personvernforordningen artikkel 6 og 9,
- mottakeren kan godtgjøre at behandlingen av opplysningene vil være innenfor rammene av eventuelle samtykker og ikke i strid med eventuelle reservasjoner,
- mottakeren har gjort rede for hvilke egnede tekniske og organisatoriske tiltak som skal settes i verk for å ivareta informasjonssikkerheten.
En av lovbestemmelsene refererer videre til en annen paragraf som stiller mange krav til hvordan sammenstilling av statistikken skal utføres.
– Ikke anonyme data
FHI mener også at en kombinasjon av opplysningene som er begjært utlevert kan være identifiserbar for enkelte personer, altså ikke anonyme.
Dette vil igjen føre til at dataene må unntas offentlighet etter offentlighetsloven, skriver FHI.
– Teoretisk kan en hevde at dataene vi etterspør strengt tatt ikke er anonyme, siden enkeltpersoner kan identifiseres. Ikke ved personnummer siden vi ikke får tilgang til det, men f.eks. at det blant noen grupper vil være så få personer at en ikke kan utelukke identiteten. Det kan være tilfelle blant svært gamle i befolkningen, forklarer Aarstad.
Forbehold om «enkel fremgangsmåte»
Selv om offentlighetsloven ifølge FHI blir underordnet, tar de med at loven forutsetter at sammenstilling av data må kunne gjøres med «enkle fremgangsmåter»
– Dette vil FHI måtte vurdere nærmere, heter det i svaret.
FHIs svar i sin helhet
From: Sysvak.data
Sent: Thursday, November 21, 2024 1:56 PM
To: Jarle Aarstad <…@….no>
Subject: SV: Åpent brev til FHI med forespørsel om data
Hei,
Takk for din henvendelse.
Vi merker oss at du har søkt om innsyn etter offentleglova § 9, ikke om tilgjengeliggjøring av statistikk eller personidentifiserbare opplysninger fra helseregistrene som FHI er dataansvarlig for, etter henholdsvis helseregisterloven § 19 og § 19 a.
Vi presiserer at formålet med de to lovene ikke er det samme. Mens offentleglova skal «leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta», skal helseregisterloven «legge til rette for innsamling og annen behandling av helseopplysninger for å fremme helse, forebygge sykdom og skade og gi bedre helse- og omsorgstjenester». Med andre ord er det helseregisterloven som regulerer behandling av helseopplysninger fra bl.a. de lovbestemte helseregistre Dødsårsaksregister og Nasjonalt vaksinasjonsregister (som vi forstår vil være aktuelle for dere) til statistikk, forskning, beredskap, osv.
Vi presiserer også at offentleglova § 9 forutsetter at FHI kan gjøre sammenstillingene på enkle fremgangsmåter. Dette vil FHI måtte vurdere nærmere.
Videre er det kun opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikten som det kan gis innsyn i etter offentleglova. Siden opplysninger som er registrert i helseregistrene er å anse som helseopplysninger som er underlagt taushetsplikt, vil FHI ikke kunne gi dere tilgang til opplysninger som gjør enkelte pasienter identifiserbare/gjenkjennbare.
Ut ifra deres brev er det vanskelig for oss å forstå om dere har behov for statistikk, som per definisjon må være anonym (det vil si opplysninger som ikke vil være mulig, verken direkte eller indirekte, å spore tilbake til enkelte personer) eller personidentifiserbare opplysninger (enten indirekte eller direkte personidentifiserbart). Selv om dere «ber om at FHI oversender statistikk som kan klargjøre dødsfall relatert til Covid-19 vaksinasjon», ber dere også samtidig om «avidentifiserte rådata med spesifikasjoner på personnivå» som er «fødselsår, kjønn, type Covid-19 vaksine, dato vaksinasjon for hver dose og type (for de som er vaksinert med en eller flere doser), dato evt. dødsfall og dato evt. andre bortfall (eksempel flytting fra Norge)». En kombinasjon av disse opplysningene vil muligens kunne være identifiserbar for enkelte personer, det vil si ikke være anonym. Dette betyr at FHI vil måtte unnta en del informasjon etter offentleglova § 13. For ordens skyld presiserer vi at samme prinsipp om anonymitet vil gjelde ved forespørsel om statistikk etter helseregisterloven § 19, som FHI v/ Helsedataservice behandler.
Et alternativ vil kunne være å søke FHI v/ Helsedataservice om tilgjengeliggjøring av personidentifiserbare opplysninger etter helseregisterloven § 19 a, dersom behovet deres ikke kan oppfylles med anonym statistikk, se Helsedata.no – for forskning, helseanalyse, kvalitetsarbeid i helsetjenestene. En slik tilgang forutsetter imidlertid at dere oppfyller en rekke vilkår.
Vi ber om en tilbakemelding på om dere fortsatt mener innsynsbegjæringen etter offentleglova § 9 er aktuell og dekkende for deres behov eller om dere vil rette deres forespørsel til Helsedataservice for tilgjengeliggjøring av statistikk eller helseopplysninger.
Mvh,
Folkehelseinstituttet
Postadresse: Postboks 222 Skøyen, 0213 Oslo
Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!