Jonas Gahr Støre var gjest hos Lilla Sølhusvik i Politisk kvarter. Kommer han til å gå av? Nei, var svaret. Støre har tenkt å stå løpet ut og være lederen ved høstens stortingsvalg. Det er landsmøte i april. Kommer han til å overleve?
Hvis han skulle bli bedømt på svarene han ga i Politisk kvarter, er svaret nei. Støre leverte kun fraser. Det var ikke ett ærlig svar. Ikke antydning til selvkritikk. Støre sa flere ganger «mitt parti». Mye tyder på at det ikke er dét lenger og egentlig aldri har vært det. Støre snakker ikke til Arbeiderpartiets velgere på en måte de kjenner seg igjen i. Han har en stolthet og arroganse som skurrer i ørene.
Han begynte å skryte av hvor mye de har fått til og gikk helt tilbake til pandemien. Det var mange ubehagelige spørsmål Sølhusvik ikke stilte: Hvis regjeringen har vært så dyktig, hvorfor blir den da ikke belønnet av velgerne?
Er velgerne utakknemlige eller er svaret at regjeringen ikke har vært dyktig? Nå gjør strømprisen igjen et byks. Vi fikk høre at den skulle ligge lavere. Politikken later til å gå på skinner, men det verste er at det virker som om Støre og Vedum ikke bryr seg. De leverer noen fraser og går videre.
Målingene viser at dette ikke holder. Med Støre ved roret kommer Ap til å gå på et dundrende nederlag, og store deler av partiet har skjønt det. De vil ha Støre skiftet ut på landsmøtet i april.
– Vi har sett en utvikling over tid der det har gått nedover, det er et faktum. Jeg har stor respekt for Jonas og den jobben han har stått i gjennom mange år. Men når alt kommer til alt, mener jeg vi er der nå at det er nødvendig med et lederskifte, og at Støre trekker seg, fortalte stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås fra Østfold til Aftenposten.
Eller han leser skriften på veggen og velger å gå av som statsminister. Det har skjedd før. Men da trådte de politiske kommentatorene inn som reddende engler.
Støre fikk lov til å sitte i studio mens Lars Nehru Sand og Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim kom inn. Alstadheim var den som penset samtalen inn på at det ikke var smart å skifte leder i en tid med så mye sikkerhetspolitisk uro. Han begynte å snakke om Støres lange erfaring og store nettverk. Norge har ikke råd til å kvitte seg med Støre, ble vi fortalt. Dette var musikk i Støres ører. Han fikk slippe til en gang til for å fortelle hvor hardt han jobber.
Dette var ynkelig. Når det kommer til stykket, tør ikke norske journalister senke Ap’s leder, selv ikke når han tar partiet ned på 16 prosent.
Støre skrøt av enstemmigheten: Nå var budsjettforliket med SV rodd i havn, og det var samstemmighet om støtten til Ukraina.
Ett spørsmål var tabu: Er det samstemmighet med befolkningen? Er det som skjer på Stortinget dekkende for hva som rører seg ute i befolkningen? Når dét spørsmålet ikke stilles, er det grunn til å tro at svaret er nei.
Pressen og politikerne utgjør en blokk som er vendt imot velgerne. De er enige om krigen, det grønne skiftet, energi og behandler velgerne som brysomme. De vet de må igjennom et valg til neste år, men håper de skal slippe unna.
Det ser ikke slik ut.