På sin side ung.forskning.no forsøker Forskning.no å påvirke de unge til å tro at klimaendringer er noe vi mennesker kan påvirke og forandre som vi vil.

I en artikkel lar de Dominik Collet, som forsker på klima- og miljøhistorie ved Universitetet i Oslo, få lov til å sammenligne den lille istiden som folk opplevde på 1600-, 1700- og 1800-tallet med dagens påståtte globale oppvarming.

Måten Collet gjør dette på, er å vise til det han mener er folks reaksjon på klimaet. Han mener kostholdsråd er en av de tingene man også kom med den gangen.

– Det var ikke veldig populært da folk fikk beskjed om å spise potet, men i dag er potet veldig vanlig å spise. Det kan minne litt om kostholdsrådene vi har i dag. Eller forslag om å spise insekter. Det er ikke populært, men kanskje verdt det, sier Collet.

Forskeren mener det ikke er lett å endre vaner.

– Dagens diskusjon om å spise vegansk er også ganske likt. Det å endre spisevaner er noe vi kanskje kan lære av i dag, og kanskje være litt mindre skeptiske til?

– Mennesker har alltid vært litt skeptiske til nye ting som kanskje kan være bra for klima, men historisk viser det oss at det også kan være en bra ting å endre seg, forteller Collet.

Å skylde på noen andre er som regel ikke en god løsning, og det viser også historien, ifølge forskeren.

– Det var noen som fikk skylden for klimaendringene. Vi har funnet garnnøster som hekser skal ha brukt til å påvirke været. Det var lett å skylde på minoriteter. Det ser vi også i dag, at man skylder på andre, så man selv kan fortsette som vanlig, sier Collet.

Han mener også at det var mange forslag som man kom med den gangen som ikke var spesielt gode.

– Gerhard Schøning foreslo at vi skulle løse klimakrisen ved å fjerne alle trær i Norge. Det ville gjøre Norge mye varmere, tenkte han. Det er et eksempel på et forslag som i dag virker urealistisk, men som de vurderte, sier Collet.

Klimaforskeren avslutter med følgende melding til dagens unge:

– Den unge generasjonen føler nok også at deres protester ikke blir hørt. Hvis du ser på det historisk, så tar disse tingene lang tid. Folk protesterte da administrasjonen i Norge ikke gjorde nok under den lille istiden. Det kan ta flere tiår, men noen ganger så har dét noe å si. Det kan føles som at det er lite som hjelper. Men hvis vi ser på det historisk, så kan vi se at det er noe du kan gjøre. Du kan engasjere deg og oppfordre andre til å bry seg. Du kan gjøre mindre ting, som å endre spisevaner, som man har sett at man har gjort før.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.