Hedda Colleen Østvang har havnet i diskusjon med Lars Erik Gjerde i spaltene til kulturmagasinet Subjekt. Hennes innlegg virker komplett forvirrende, og hun leverer flere selvmotsigelser.

I en artikkel med tittelen «Litt mer skam, takk!» går hun til frontalangrep på Gjerde, som 25. november skrev et innlegg i Subjekt med tittelen «Er det greit å hate menn? Enkelte kvinner synes visst det.»

Dette innlegget var et svar på en artikkel av Østvang, hvor hun kritiserte Donald Trump, Andrew Tate, Talibans krigere og alle andre menn, og erklærte at verden har et mannsproblem.

Hun mener Trump skaper problemer i verden. Vel, alt gikk jo strålende under Biden, ikke sant? Krig, fentanyl, barn som sexslaver, lawfare, økonomisk krise, klimahysteri, eksplosiv økning i kriminalitet, alt kvinner elsker, hvis man skal tro på Østvang.

Kjære menn, hvor mye dritt fra dere skal samfunnet måtte tåle? Vi er mange damer som er så lei.

Dette er sånne utsagn mange menn vil reagere på, og Gjerde kom altså med et motinnlegg. Dette kunne ikke Østvang tåle.

Det er slitsomt – men dessverre veldig vanlig – at når vi damer ytrer oss, blir vi tillagt meninger og tanker vi ikke har. Angrep er kanskje det beste forsvar.

Det er sånn femåringer holder på når de ikke får godteri: «Du hater meg!», roper de. Og det roper menn ofte også når damer ber dem rydde opp etter seg eller slutte å voldta oss mens vi sover, eller noe annet fullstendig okey.

Hvor mange kvinner opplever at menn oppfører seg som femåringer og voldtar kvinner mens de sover? Bor Østvang på Grünerløkka?

Østvang mener det er vår skyld at over halvparten av millenniumsdamer og gen Z-damer ikke vil være sammen med menn. Vel, hvor mange menn gidder egentlig å være sammen med kvinner som tydeligvis mener de er så mye bedre?

Hun mener det er helt betimelig at damer – og menn, for så vidt – er sinte og redde når mannskulturen har gått så av hengslene at samfunnsordenen vår er truet.

For vi menn tar altfor mye plass, mener Østvang.

I familien, på arbeidsplassen, i kjæresteforhold, i media, i samfunnet, så tar menn uforholdsmessig stor plass. Det er hverken hatefullt eller feil å si det. Det er sant.

Hva slags medier er det hun leser? Det kan i alle fall ikke være Dagbladet eller VG, som flommer over av saker rettet mot kvinner. Selv under fotballsendingene må jeg tåle kvinnelige kommentatorer i studio. Noen av disse er flinke, men andre er der åpenbart kun på grunn av sitt kjønn.

Men ingen av dem har spilt fotball på det nivået de liksom er eksperter på. At jeg er en stor tilhenger av at både jenter og kvinner spiller fotball, endrer ikke dette innlysende faktum.

Vi menn må skamme oss mer, ifølge Østvang.

Gjerde sier at jeg vil at alle menn skal skamme seg. Han virker sjokkert. Som om menn er berettiget til å være unndratt denne følelsen. Og dermed tråkker han rett i salatpoenget mitt.

For det stemmer at jeg vil at menn skal føle mer skam. Ikke noe ut over den helt normale, sunne skammen vi alle burde føle når man har pisset rundt seg uten å tørke opp. Men litt mer skam vil jeg at menn skal ha. Samfunnet vårt er tjent med det.

Så følger hun opp i neste setning med årets verste selvmotsigelse.

Gjerde misforstår når han tror at fokuset mitt er på skam.

Har Østvang allerede glemt hva hun skrev i forrige setning? Jeg måtte lese dette tre ganger før jeg kunne akseptere at det faktisk var dette jeg leste.

Ifølge Østvang finnes det ikke radikale kvinner. Mener hun dette seriøst? Var ikke de korrupte marxistene som skapte voldsgruppen Black Lives Matter radikale? Hva med klimaaktivister som ødelegger rådyre kunstverk for å få viljen sin som den femåringen Østvang sammenligner oss menn med?

Hva med alle kvinnene som vifter med palestinske flagg og bokstavelig talt hyller Hamas og ber om et nytt Holocaust?

Hun mener menn må ta mer ansvar, blant annet ved å sørge for å planlegge en date og å sørge for at barn får merkelapper på klærne sine.

For det første: En date trenger ingen planlegging. Og merkelapper på klærne? Hva med å lære barna å ta ansvar for klærne sine?

Så skal vi snakke med «den grumsete kompisen», som i Østvangs verden tydeligvis er menn som støtter Israel og Trump. Hun nevner Tate og Talibans krigere, men jeg kjenner ingen menn som støtter slike folk.

Jeg skriver «radikale» kvinner i hermetegn, fordi vi er ikke egentlig radikale. Vi vil bare nyte menneskerettighetene våre. Og her må vi faktisk være kompromissløse, ellers ender vi fort opp som damene i Afghanistan eller USA.

At vi importerer Taliban til Norge, ser ikke ut til å bekymre henne, selv om det er velkjent at kvinner støtter invasjonen i langt større grad enn menn.

Svenske borgere krever redusert innvandring

Dessuten: Hvilke problemer er det damene i USA sliter med som ikke i stor grad skyldes Demokratenes elendige økonomiske politikk, klimahysteriet og masseinnvandringen?

Så kommer litt «snakk om følelser».

At menn generelt er så innmari redde for å snakke om seg selv som gruppe, understreker egentlig bare at her er det mye grums å ta tak i.

Her må jeg innrømme skyld. For jeg regner meg selv som individ, ikke som medlem av gruppen menn. Mine grupper er min egen familie og til en viss grad Liverpool-supportere. Så føler jeg meg også som medlem av gruppen som jobber for Document.

Alle disse gruppene inneholder både kvinner og menn.

Vi går ikke rundt med T-skjorter med påskriften «your body my choice» eller «ulik lønn for ulikt kjønn».

Your body, my choice var jo mantraet under pandemityranniet, her i Norge ledet av en kvinne. En av de verste i verden var også en kvinne, Jacinda Ardern fra New Zealand.

Jeg møtte ikke fryktelig mange kvinner som protesterte den gangen, selv om kvinnene ble hardest rammet av den giften vi helt eller delvis ble tvunget til å ta, giften de kalte vaksine.

Det er heller ingen menn jeg vet om som ønsker ulik lønn for likt arbeid. Men kvinnene maser om likelønn, at alle kvinner skal tjene like mye i gjennomsnitt som alle menn. Men de har ikke de samme jobbene og jobber heller ikke like mange timer eller år.

Dessuten: De aller fleste menn i Norge støtter retten til abort, men mange menn (og kvinner) er ikke villig til å tillate abort langt ut i graviditeten, eller etter fødsel, slik det er muligheter for i enkelte stater i USA.

Østvang mener at Gjerde avleder oppmerksomheten fordi han blir konfrontert med noe han syns er ubehagelig. Det kan vel hende at han ikke føler ubehag i det hele tatt, men bare misliker sludderet du har levert?

«Når menn konfronteres med sin egen følelse av berettigelse, har de en tendens til å peke fingeren mot en som er hakket verre enn dem selv», skrev jeg. «Hvorfor er jeg som mann ansvarlig for hva Taliban eller Andrew Tate driver med?» skrev du. I’ll say no more.

Nok en gang: Det er kvinner som inviterer Taliban til Europa og Norge. Hadde kun menn hatt stemmerett, ville vi trolig stanset invasjonen for flere tiår siden. Tate er en ubetydelighet.

Østvang er gründer, musiker, barnevernspedagog, samfunnsdebattant, ekskone, homemaker og mor. Jeg aner ikke hvorfor hun ble skilt, men hvis hun snakket slik til sin eks, så har jeg en mistanke.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.