En pakistansk asylsøker ble tiltalt for gjentatte ganger å ha løyet om hvor han er fra. Han diktet opp at han var fra Afghanistan, og at folk i familien var drept av Taliban. Ifølge norsk lov kan han ikke straffes.

En fersk dom fra Høyesterett viser hvordan det norske rettssystemet er rigget mot samfunnet og til fordel for Stortingets særinteresser på innvandringsfeltet.

Pakistaneren søkte asyl i Norge i 2015, som afghaner. Løgnen ble holdt gående ved fornyelse av oppholdstillatelse og søknad om pass frem til 2021, da myndighetene avdekket hvor han egentlig var fra.

Mannen ble siktet for forholdet, men saken ble foreldet før han kunne dømmes. Likevel gikk saken videre helt til Høyesterett.

Spørsmålet der var om de etterfølgende, uriktige forklaringene etter det opprinnelige asylintervjuet fra 2015 var straffbare, slik at forholdet samlet sett ikke var foreldet.

Men saken tok en vending; det handlet ikke lenger om foreldelse.

Hvis mannen hadde fortalt sannheten i de senere intervjuene, ville han avslørt at han løy da han først kom til landet. Og det ville gjort at han risikerte straff. Straffeloven slår imidlertid fast at hvis man ikke kan fortelle sannheten uten å utsette seg for straff, kan man heller ikke dømmes for det.

Dette er ifølge retten en «forlengelse av vernet mot selvinkriminering». Mannen ble dermed endelig frifunnet.

Høyesterett tar i dommen ikke stilling til hvilken betydning de uriktige forklaringene skal få for mannens oppholdstillatelse i Norge. Saken gjelder kun de strafferettslige konsekvensene av forklaringene, heter det i pressemeldingen.