Hans Rustad 
Romanias grunnlovsdomstol har godkjent resultatet av første runde av presidentvalget. Tre partier på høyre fløy kommer til å utgjøre den største blokken i nasjonalforsamlingen. Mediene kaller dem «ytre høyre», men oppgir bare at de er mot militærhjelp til Ukraina og for kristne verdier. Hvis det er nok til å kvalifisere til betegnelsen er det kanskje grunn til en viss skepsis.
Sosialdemokratene (PSD), som sitter i regjering, ligger an til å bli det største partiet med 22 prosent , mens høyre-partiet Alliansen for rumensk enhet (AUR) ser ut til å ha fått 18 prosent.
De to andre høyrepartier, SOS Romania og det nydannede Partiet for unge (POT) har også gjort det godt, og til sammen ligger disse tre partiene an til 32 prosent. NTB kaller dem ekstre-høyre. Skulle to ekstreme partier fått 32 prosent?
Sjokket var at Calin Georgescu vant første runde i presidentvalget. Han kalles en «beundrer av Putin». Det er grunn til å se med skepsis på disse merkelappene. De henger løst.
Den ytterliggående høyresidens frammarsj kommer bare en drøy uke etter at den partiløse ytre-høyre-kandidaten Calin Georgescu, som er en uttalt beundrer av Russlands president Vladimir Putin, gikk seirende ut i første runde i presidentvalget.
8. desember møter han Elena Lasconi fra det EU-vennlige sentrumspartiet USR til omkamp, men hennes parti fikk bare 12,4 prosent oppslutning i helgens valg på ny nasjonalforsamling. (NTB)
Med så å si alle stemmene talt opp virker det klart at partiene på høyre fløy vil bli den største blokken i nasjonalforsamlingen. De er mot fortsatt militærhjelp til Romania og det at ukrainske bønder kan eksportere korn gjennom Romania og senke prisene. Det er stasjonert 5.000 Nato-soldater i landet.
