Tyskland har sin versjon av biltilsynet som sjekker tilstanden på over 10 millioner kjøretøy i året. Det skaper naturligvis en database som klart og utvetydig viser hvem som lager biler med færrest og flest feil. Siden Tyskland på ingen måte er i nærheten av å adoptere den totalitære elbilpolitikken vi har i Norge, er det mange bilmodeller som ikke selger her lenger.

Selv om de fleste Tesla-eiere hardnakket hevder overfor venner og sosiale medier at de eier «verdens beste bil og aldri har opplevd noen feil», så kommer en av Norges mest populære biler verst ut: Tesla Model 3 havner på 111. plass, som er en solid jumbo av alle biler som er kontrollert. Ikke nok med dét: Den er dårligst av biler som er fire til fem år gamle, og den plassen har den hatt i flere år, ifølge NAFs medlemsblad Motor.

Hele 14,2 prosent av de kontrollerte bilene av Teslas Model 3 stryker med «betydelige feil» på første Hauptuntersuchung, som tilsvarer en norsk EU-kontroll. Riktignok har disse batteribilene noe lengre kjørelengde med 53.000 km etter tre år, mot et snitt på 42.000 kilometer, men det kan ikke forklare problemet. Det kan bare skyldes dårlig kvalitet.

Feil på bremser og aksler er vanlig på bilmodellen, i tillegg er det mange problemer med belysningen. Batteribiler er også utsatt for problemer med hjuloppheng pga. den høye vekten. Honda Jazz er vinneren, med færrest feil av alle bilmodellene, og hybridutgaven forhandles fortsatt i Norge. Dette overrasker ikke oss som har greie på bil, for Honda har alltid stått for bunnsolid kvalitet, selv om merket aldri har slått skikkelig igjennom i Norge.

Rask omstilling gir dårligere produkter

Bilmarkedet har vært i voldsom endring gjennom digitalisering, som i stor grad kompliserer bilene og gjør dem stadig mer sårbare for elektroniske feil. Samtidig har bileiere blitt mer og mer hjelpeløse, mens bilene har blitt mindre og mindre innrettet mot at eiere selv fikser ubetydelige småfeil, noe som har sendt verkstedsprisene i taket – som du sikkert har merket.

Når politikerne i tillegg til dette påla europeiske bilfabrikker en overgang til batteribiler, gikk det helt i ball for bilprodusentene, og fokus ble satt på å utvikle helt nye modeller i ekspressfart, fremfor å ivareta publikums behov for kvalitet. For tjue år siden var feil på nye biler nesten utenkelig, mens nå har det blitt regelen. Og siden publikum ikke ser ut til å bry seg om kvalitet lenger, og kjøper hva det skal være, bare det høres billig ut, så får vel folk egentlig som fortjent.

Selv jobbet jeg med reklame for Toyota i noen år, og der så vi tydelig et psykologisk fenomen som er vanlig blant nybilkjøpere: De bruker mer tid på å samle informasjon om bilen etter at de har kjøpt den enn før. Dette er fordi man underbevisst ønsker å rasjonalisere beslutningen og forsvare det som et godt kjøp overfor seg selv.

De som gikk lengst i dette, var Citroën-eiere på 1970- og 80-tallet, hvor kvaliteten på disse bilene var på bånn i statistikken. Likevel sverget Citroën-eiere på at de eide verdens beste bil, som det aldri var noe feil på, og det med nær religiøs overbevisning. Det er ikke helt uvanlig å møte Tesla-eiere som gjør det samme i dag, og de dukker nok opp i kommentarfeltet. Men statistikken er altså krystallklar.

Så hvilken anbefaler jeg at man kjøper? Jeg er ikke så dum at jeg avslører dét offentlig, dessuten har jeg aldri kjøpt en ny bil, noe som strekker seg fire generasjoner bakover i vår familie. Så mye penger har vi ikke å sløse bort, for alle kjører bruktbil – også de som fikk ny bil i går.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.