Det finnes ingen «røde linjer» når det gjelder støtte til Ukraina, har den franske utenriksministeren sagt til BBC.

Jean-Noël Barrot sa at Ukraina kunne avfyre franske langdistanseraketter inn i Russland «i selvforsvarslogikken», men ville ikke bekrefte om franske våpen allerede hadde blitt brukt.

– Prinsippet er satt … våre meldinger til president Zelenskyj har blitt godt mottatt, sa han i et eksklusivt intervju med BBC og Laura Kuenssberg søndag.

Frankrikes president Macron antydet tidligere i år at Frankrike er villig til å la sine missiler bli avfyrt inn i Russland. Men Barrots kommentarer er viktige, ettersom de kommer få dager etter at amerikanske og britiske langdistanseraketter ble brukt på denne måten for første gang.

Barrot, som hadde samtaler med britenes utenriksminister David Lammy i London på fredag, sa at vestlige allierte ikke burde sette noen grenser for støtten til Ukraina mot Russland, og «ikke sette og uttrykke røde linjer».

På spørsmål om dette til og med kunne bety franske tropper i kamp, sa han:

– Vi ser ikke bort fra noen mulighet. Vi vil støtte Ukraina så intenst og så lenge det er nødvendig. Hvorfor det? Fordi det er vår sikkerhet som står på spill. Hver gang den russiske hæren rykker én kvadratkilometer frem, rykker trusselen én kvadratkilometer nærmere Europa.

Spørsmålet er hvordan NATO skal reagere hvis Frankrike sender soldater til Ukraina i kamp med russiske soldater, og russerne svarer med gjengjeldelse. Hvem er  aggressor i en slik tenkt situasjon?

Barrot antydet også at han vil invitere Ukraina til å bli medlem av NATO.

– Vi er åpne for å invitere Ukraina, og i våre diskusjoner med venner og allierte, og venner og allierte av Ukraina, arbeider vi for å få dem til å nærme seg våre posisjoner.

Et NATO-medlemskap avhenger av støtte fra alle medlemsland, og USA kommer neppe til å godkjenne noe slikt etter at Trump overtar.

Den franske utenriksministeren antydet at de vestlige landene vil måtte øke sine forsvarsutgifter:

– Selvfølgelig må vi bruke mer penger hvis vi ønsker å gjøre mer, og jeg tror at vi er nødt til å møte disse nye utfordringene.

Mange europeiske land, inkludert Norge, inkluderer støtte til Ukraina i forsvarsbudsjettet, så selv om utgiftene stiger, så fører ikke økningen umiddelbart til en styrking av forsvarsevnen.

Offisielle kilder både i og utenfor Storbritannia mener ifølge BBC at EU-landene bør øke sin støtte til Ukraina kraftig.

– Jeg ville kommet med en tredobling av europeiske penger til Ukraina, og jeg ville gått etter russiske eiendeler, sier en kilde.

– Vi må finne ut hvor stor krigskasse Ukraina trenger for å kjempe seg gjennom 2025 og inn i 2026 – og det er vanskelig å be de amerikanske skattebetalerne om å betale regningen.

Problemet er at den elendige økonomiske utviklingen i eurosonen og Storbritannia gjør at potensielle støttespillere sliter med knappe midler. Labour-regjering vil ikke engang vil sette en dato for når målet om å bruke 2,5 prosent av BNP på forsvaret skal nås. Da er sjansen liten for for at det plutselig vil bli tilført ekstra milliarder til Ukraina.

Foreløpig virker Stramer & co mest opptatt av å skryte av støtten britene allerede har bidratt med.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.