EU jubler over at vestlige land får lov til å dele ut rundt 3300 milliarder kroner årlig i klimabistand til fattige land. Men de fattige landene er ikke fornøyde.

Målet var 1000 milliarder dollar årlig, overføringer som skulle bidra til å redde verden fra den kommende klimakrisen. Men det endte med 300 milliarder dollar årlig til penger til utslippskutt og klimatilpasning i fattige land.

Vedtaket ble endelig fattet etter halvannet døgn med forhandlinger på overtid. En del land applauderte, men andre følte at de slett ikke ble hørt da den aserbajdsjanske møtelederen, Mukhtar Babajev, brått klubbet igjennom vedtaket, skriver NTBs Are Føli.

– Jeg belager å si at vi ikke kan akseptere dette, sa forhandler Chandni Raina fra India, verdens mest folkerike land.

Raina var svært kritisk til innholdet i beslutningen som var fattet.

– Dette dokumentet er knapt mer enn en optisk illusjon. Etter vår mening tar det ikke på alvor den enorme utfordringen vi alle står overfor, sa Raina ifølge nyhetsbyrået AFP.

– En fornærmelse

Utsendingen Nkiruka Maduekwe fra Nigeria var enda mer direkte.

– Dette er en fornærmelse, sa han om utfallet av klimamøtet COP29.

EU vil bidra med mest midler til klimabistanden. EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen er fornøyd, og kaller utfallet på klimatoppmøtet starten på en ny æra for klimasamarbeid og -finansiering.

– EU vil fortsette å lede og fokusere på å støtte de mest sårbare, skrev von der Leyen på meldingstjenesten X.

Vedtaket i Baku vil lede til nye investeringer i det grønne skiftet og utvikling av motstandskraft mot klimaendringene, mener von der Leyen.

– Glad for løsning

Også Norges fungerende klimaminister Tore O. Sandvik, som ledet den norske delegasjonen i Baku, var tilfreds.

– Jeg er glad for at vi fant en løsning. Klimafinansiering er viktig og helt nødvendig, sa han i en uttalelse.

Løsningen ble et nytt klimafinansieringsmål som utvilsomt omfatter mye penger. Alt i alt er planen å sikre 1300 milliarder dollar hvert eneste år til fattige land innen 2035.

1300 milliarder dollar årlig begynner å nærme seg rundt 8 ganger så mye som Marshall-hjelpen, som tross alt var fordelt på fire år. Det er dessuten helt uvisst om de enorme beløpene vil ha noen reell effekt. Det er jo ikke akkurat slik at korrupsjon er et fremmedord i mange av mottakerlandene.

Det aller meste av dette vil være lån fra private aktører. Dermed kan utviklingsland som allerede sliter med høy gjeld, bli enda mer forgjeldet som følge av de grønne tiltakene.

Striden i innspurten på klimamøtet sto først og fremst om pengesummen som rike land mer direkte skal bidra med. Her ble resultatet 300 milliarder dollar årlig innen 2035.

Overføringer og lån

De 300 milliardene US-dollar skal bestå av statlige pengeoverføringer og lån med lave renter. Også andre finansieringskilder nevnes, som mulige nye avgifter på flytrafikk og skipsfart. Regningen for alt dette vil uansett sendes til skattebetatalere i giverlandene, og Norge vil trolig toppe bidrag per capita også når det gjelder klimabistand.

Ifølge AFP omfattes også investeringer fra privat sektor. Kritikere frykter at dette utvanner målet og at for mye av pengene vil komme som lån.

Miljøaktivister peker også på at det nye målet strengt tatt ligger et tiår fram i tid.

– Sjekken er i posten. Men liv og levekår i sårbare land går tapt nå, sier Mohamed Adow fra tankesmia Power Shift Africa.

Noen av de mest sårbare landene er uansett litt mer positive.

– Dette er ikke i nærheten av nok, men det er en start, sier klimautsending Tina Stege fra Marshalløyene, som er sterkt truet av stigende havnivå.

Biden: – Historisk

Etter vedtaket i Aserbajdsjans hovedstad Baku sa FNs klimasjef Simon Shell etter vedtaket at dette ikke var tiden for å feire.

– Ingen land fikk alt de ville, og vi reiser fra Baku med et fjell av oppgaver foran oss. Så her har vi ikke tid til å ta seiersrunder.

USAs president Joe Biden er fornøyd med utfallet av Baku-møtet, som han kaller historisk. I en uttalelse sier han også at ingen nå kan stanse overgangen til fornybar energi som er på gang i USA.

Klimatoppmøtet begynte under en uke etter valget i USA, og Donald Trumps seier preget forhandlingene. Det ventes at Trump igjen vil trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid og nekte å bidra med klimamidler til fattige land.

Dermed kan andre rike land bli sittende igjen med en større del av regningen.

– Dritflaut å være fra Norge
En del stats- og regjeringssjefer valgte i år å droppe COP29, deriblant vår statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Dette har også påkalt kritikk fra klimaaktivister.

– Akkurat nå er det dritflaut å være fra Norge. Ikke bare dropper statsministeren vår å delta på Cop29, men vi kommer heller ikke med et eneste løfte om økonomiske bidrag underveis i forhandlingene, sier Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker.

Matilde Angeltveit, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp, mener de rike landene på møtet har vannet ut sine egne forpliktelser.

Samtidig innrømmer hun at de 300 milliarder dollarene til klimafinansiering er en tredobling av dagens nivå. Hun oppfordrer den norske regjeringen til å tredoble også Norges bidrag til klimafinansiering.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.