Etter at myndighetene har overtatt næringsutviklingen i Norge fra det frie markedet gjennom klimapolitikken, har Norge opplevd en voldsom offentlig pengebruk for atter å industrialisere landet som globalistene selv avindustrialisterte på 1980- og 90-tallet. Denne grønne industrialiseringen, samt kommersialiseringen av vannkraft for å gjøre Norge til «Europas batteri», har etablert en myte om at Norge trenger «massive mengder ny kraft». Dét er ikke sant, og trass i ekstrem pengebruk er effekten nesten helt fraværende.