North Carolina. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) ønsker Biden-administrasjonens beslutning om å tillate Ukraina å bruke amerikanske krysserraketter dypt i russisk territorium velkommen.

En ny rød linje er krysset når det gjelder krigen i Ukraina.

Dette overgår Ungarn i 1956, Cuba-krisen i 1962 og invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968. Vi er nærmere bruk av atomvåpen og en tredje verdenskrig enn noensinne under Den kalde krigen.

Dette er våpensystemer med en rekkevidde på opp til 560 km. Avstanden fra Ukraina til Moskva er 453 km. Ukrainerne er ikke i stand til å operere krysserrakettene selv. Det er amerikanske ATACSM og britiske Storm Shadow-missiler, som bare kan opereres av USA, Storbritannia eller Frankrike.

Det betyr med andre ord at våre hovedallierte USA, Storbritannia og Frankrike folkerettslig er direkte i krig med Russland.

Dette er alvorlig, selv om kommentarene i norsk presse og fra utenriksminister Barth Eide er overflatiske og fullstendig uten motforestillinger.

Russland har ytterligere skjerpet sin atomvåpendoktrine. Medvedev, Russlands tidligere president, ga på X tirsdag uttrykk for at Russland kan gjengjelde med massedestruksjonsvåpen mot Kyiv og NATO-fasiliteter hvor enn de måtte befinne seg.

Og de befinner seg stort sett over hele Vest-Europa, inklusive i Norge.

Land som Tyskland, Italia og Ungarn har uttrykt motforestillinger mot det amerikanske vedtaket, med bakgrunn i faren for ytterligere eskalering og bruk av kjernevåpen. USA har evakuert sin ambassade i Kyiv.

Utviklingen synes imidlertid å bekymre få i norsk UD.

Det som fortsatt synes å råde der, er den verdistyrte norske utenrikspolitikken, den såkalte engasjementspolitikken og den manglende forståelsen for at det er realpolitikken som styrer forholdet mellom stormaktene.

Dette til tross for at vi for alle praktiske formål er i krig med en stormakt­snabo som vi deler grense med, samtidig som det norske forsvaret er bygd ned til en brøkdel og landets sikkerhet i sin helhet er overlatt til en stormakt på et helt annet kontinent, med til dels helt andre interesser.

Den manglende realismen i norsk utenrikspolitikk er farlig.

Den er farlig i fredstid. Den massive nedbyggingen av forsvaret, noe Barth Eide som tidligere forsvarsminister har en vesentlig del av ansvaret for, har bidratt til å destabilisere sikkerhetsbildet i vårt eget nærområde.

Men den manglende realismen er enda farligere når krig truer.

Og paradoksalt nok er det gjerne de samme politikerne og de samme partiene som har hatt ansvaret for å ha avviklet store deler av Forsvaret som er de verste haukene nå når krigen står utenfor vår egen stuedør.

Regjeringspartiene Ap og H har hovedansvaret for den dårlige forfatningen Forsvaret er i. Venstre, Krf, MDG og SV har vært totalt useriøse i forsvars- og sikkerhetspolitikken og er nå blant de verste krigshisserne. FrP og Sp har heller ikke mye å være stolte over.

Det har ført til et farlig ambisjonsgap mellom militær evne og utenrikspolitiske mål. Slike gap har en tendens til å bli fylt. Og det skjer sjelden til fordel for krigshissere som ikke kan sette militærmakt bak kravene.

Å satse alle kort på at USA skal vinne krigen i Ukraina, slik norske myndigheter har gjort, representerer ikke bare en amoralsk og brutal ødsling med ukrainske liv og med landets fremtid, men er også et risikabelt spill med egen sikkerhet.

Når krigsindustrien har fått sitt og den amerikanske befolkningen er blitt tilstrekkelig krigstrette, går haukene i Washington og Pentagon og gjemmer seg. Da reiser amerikanerne bare hjem igjen, som de nylig gjorde fra Afghanistan og som de gjorde fra Irak og fra Libya. I kjølvannet etterlater de seg kaos og ødeleggelse.

At dette ikke synes å bekymre Barth Eide, vitner om ansvarsløshet, inkompetanse og manglende forståelse for krigens brutale logikk.

Det sier også sitt at han heller ikke skjønner at det ferskeste utspillet fra Biden-administrasjonen har en innenrikspolitisk dimensjon i USA: Hensikten er åpenbart å stikke kjepper i hjulene på Trumps varslede initiativ for å få partene i Ukraina-krigen til forhandlingsbordet.

Beslutningen kommer fra Det hvite hus, men er trolig foretatt i State Department og er koordinert med britene og franskmennene. Uansett reiser det et konstitusjonelt spørsmål ved at den amerikanske presidenten har gått til krig uten godkjenning fra Kongressen, og det attpåtil i interimsperioden etter at ny president er valgt, men ennå ikke innsatt.

Barth Eide og hans like fremstår dermed som nyttige idioter for haukene i Washington, som er mer eller mindre donorstyrte av det militærindustrielle kompleks og som ønsker at krigen i Ukraina skal fortsette.

Det representerer en gambling med høy innsats og en enorm nedside som først og fremst Europa og land som bl.a. Norge nå risikerer å måtte betale prisen for.

Barth Eide forstår åpenbart lite av amerikansk politikk. Det er betenkelig for norsk sikkerhet, som helt og holdent er i den amerikanske presidentens hender. Barth Eides arrogante og ignorante kommentarer om det amerikanske presidentvalget er fullstendig avslørende.

Nå vil Biden-administrasjonen sende antipersonellminer til Ukraina, stikk i strid med forbudet i Ottawa-traktaten. Her havner Barth Eide og UD i en fin spagat. Norge spilte en sentral rolle i å få på plass avtalen i 1997, og var et av de første landene som fattet nasjonalt vedtak mot bruk av antipersonellminer.

Barth Eides fartstid som utenriksminister har til nå ikke vært noen suksess. Han fremstår som en løs kanon med et ego og personlige ambisjoner som er omvendt proporsjonale med hans utenrikspolitiske og faglige innsikt.

Det så vi med den ukritiske omfavnelsen av Hamas og hans iherdige forsøk på å videreføre det fullstendig feilslåtte norske Midtøsten-diplomatiet.

Det sistnevnte ble startet av Ap og FAFO og den nå fallerte Terje Rød-Larsen mer eller mindre på privat initiativ. Det oppnådde ingen ting, bare mer krig i Midtøsten. Hvor alle pengene er blitt av, er noe Riksrevisjonen burde prøve å finne ut.

Nå har Barth Eide helt på egen hånd klart å ødelegge Norges relasjoner til Israel. Han er blitt erklært persona non grata i det eneste demokratiet i Midtøsten. Det applauderes av venstresiden, men har skadet Norges internasjonale omdømme og er lite å være stolt av.

Barth Eide er tidligere direktør i World Economic Forum og globalist på sin hals. Han tilhører den internasjonalt ambisiøse urbane kretsen rundt Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. De trives best i internasjonale fora, og prøver med alle midler å lirke Norge stadig tettere inn i EU-sumpen.

I henhold til Wikileaks beskrev Benson K. Whitney, tidligere amerikansk ambassadør i Norge, Espen Barth Eide som «en som setter egne karriereambisjoner over Norges strategiske interesser». Dette fremstår som en presis beskrivelse.

Folk som setter egne interesser foran landets interesser, er farlige. Særlig i vanskelige tider og når de sitter i kritiske posisjoner. Når det servile Ap-styrte embetsverket i UDs politiske avdeling heller ikke er i stand til å danne noen motvekt, går det den veien Barth Eide sparker.

Det lover langt fra bra hva angår landets sikkerhet, våre nasjonale interesser og vårt internasjonale omdømme.

Øystein Steiro Sr.

Vaktmester

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.