I går skjedde det igjen, det som nå til dags skjer så ofte at man nesten ikke hever øyenbrynene. Skyting midt i et svensk kjøpesenter, i lunsjrushet, blant folk som har all rett til å spise lunsj uten å risikere å bli truffet av en kule.

Mediene beskriver den antatte gjernings­mannen som en «gutt». Men en person som gjør dette, er ikke en «gutt». Han er en tenåring med den voldelige kapitalen til en voksen psykopat. Og det er mange som ham i Sverige i dag.

Journalistyrket elsker å beskrive dem som «gutter», fordi det gir inntrykk av at de er forsvarsløse og sårbare. De feminiserte myndighetene har samme holdning. «Guttene» skal tas vare på, ikke straffes. De tre statsmaktene ser ut til å bære en kollektiv morsfølelse for alle kriminelle, voldelige tenåringer.

Det sier seg selv at det vil være en katastrofe når disse tenårings­psykopatene sidestilles med barn.

Vi mates stadig med løgnen om at strengere, lengre straffer ikke hjelper. Men det hjelper selvsagt. Det hjelper den veloppdragne offentlig­heten til å kunne oppholde seg uhindret i det offentlige rom, og det er dét som er viktig.

Derfor burde politikken ha endret retning i det øyeblikket de kriminelle klanene begynte å få fotfeste i alle kriker og kroker av samfunnet. De burde ha bygget ungdoms­fengsler og innført helt andre straffer, slik at disse tenårings­morderne og volds­utøverne havnet bak lås og slå i 10, 20, 30 år, om nødvendig på livstid.

Da ville det blitt mye vanskeligere for klanlederne å få «barn» til å drepe. Svært få tenåringer ville drepe for penger hvis de visste at de risikerte mange år i fengsel i stedet for noen måneder med saft-og-bolle-ferier.

Ja da, det koster penger å bygge bunnsolide ungdoms­fengsler. Men hva koster de meningsløse, tankeløse lukkede ungdoms­hjemmene?

Som skattebetaler vil jeg mye heller betale for å holde disse tenårings­psykopatene innelåst til de er middel­aldrende enn å ha dem i ungdomshjem med svingdører.

Tenk nytt, gjør det rette – introduser ungdoms­fengsler og døm tenårings­kriminelle til lange, meningsfulle straffer. Det må koste å myrde eller forsøke å myrde et annet menneske og sette publikum i fare – og det må koste mange, mange år av ens liv.

Teksten ble opprinnelig publisert på Det Goda Samhället og er publisert på nytt her, med skribentens tillatelse.

Kjøp «Europas underlige død»!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.