En ny studie utført på oppdrag fra den svenske regjeringen viser at det nå finnes 180 områder i Sverige med høy grad av «sosial ekskludering». – Selvvalgt, påpeker sosial­antropolog.

Utenforskapsområdene, eller parallellsamfunnene, som enkelte svenske medier kaller det, fordeler seg på 66 kommuner. Det er Statistiska centralbyrån og Boverket som har foretatt analysen for regjeringen, melder TV4.

Rundt 710.000 personer er registrert med adresse på steder som er på listen over parallellsamfunn. 190.000 av disse er under 18 år gamle.

For lett å skyte mot politiet

Utenforskapsområder er steder der politikerne setter ut rosa benker i forsøk på å fortelle publikum at også kvinner har lov til å oppholde seg utendørs, som i den muslimske enklaven Rosengård i Malmö.

Det var også der politiet måtte flytte, fordi det var for enkelt å skyte rett inn gjennom vinduene på politistasjonen. Det ble i stedet bygget en mørkegrå høysikkerhetsblokk med «små vinduer og sperringer rundt parkeringsplassen». De ansattes biler måtte beskyttes for ikke å bli ødelagt av innbyggerne.

I et intervju med Sveriges Radio i 2018 foreslo Jimmie Åkesson å rive drabantbyblokkene i utenforskapsområdene, i stedet for å bruke enorme ressurser på å vedlikeholde dem.

– Man bør kanskje tenke nytt, begynne fra begynnelsen og bryte de negative strukturene i slike områder, sa Åkesson.

Trygd, krim og trengsel

Kriteriene som er brukt for å identifisere utenforskapsområdene, er hvor avhengige innbyggerne er av trygdeytelser, omfanget av kriminalitet, og om det er lav demokratisk deltakelse, svak arbeidsmarkedstilknytning, dårlige skoleresultater og «trangboddhet».

Av de 180 ghettoområdene anses 40 å ha «særlig store og sammensatte» problemer. Allerede for ti år siden laget politiet en liste over 55 områder de hadde mistet kontrollen på, såkalte no-go-soner.

Göteborg og Malmö er kommunene med desidert størst ghettodannelse. Det hjelper ikke med fornemme stedsnavn som Herrgården norr, Augustenborg eller Bellevuegården. De står like fullt på listen over de 26 utenforskapsområdene i Malmö.

– Kartet over utenforskap vil gi oss et tydeligere bilde enn tidligere av hvor det er behov for konkrete tiltak, sier arbeids- og integreringsminister Mats Persson.

Stiftelsen The Global Village kom i 2019 frem til at det bodde 550.000 mennesker i ghettoene, av dem 80 prosent med utenlandsk bakgrunn.

Hvis tallene er direkte sammenlignbare, har altså antallet innbyggere i de utsatte områdene økt med bortimot 30 prosent på fem år.

Gentrifisering umulig

Den svenske venstresiden var kritisk til drabantbyene som ble bygd som det de kalte oppbevaringssteder for arbeiderklassen på 1960- og 70-tallet. På 1980-tallet flyttet imidlertid mange videre, og de kommunale boligbyggelagene trengte nye leietagere.

– De prøvde aktivt å lokke til seg flyktninger og innvandrere, forteller sosialantropolog Aje Carlbom i et intervju med Smedjan. Kritikken endret seg nå til å handle om sosiokulturelle forhold.

– Haga i Göteborg og Södermalm i Stockholm var slumområder på den tiden, men de ble gentrifisert etter hvert som byene vokste. Områdene var attraktive nok til å bli bevart, sier Carlblom.

Men så kom det såkalte Millionprogrammet: svære byggeprosjekter for boliger til fattige. Men boligenes utforming gjør en gentrifiseringsprosess urealistisk å tro på, ifølge sosialantropologen.

– Ville komme tettere på landsmenn

– Da jeg gjorde feltstudiene mine i Rosengård, hadde de jeg intervjuet, tidligere bodd i ikke-segregerte områder. Men etter en tid hadde de kjent seg isolert der og valgt å flytte til Rosengård for å komme tettere på andre muslimer. Når det har flyttet inn tilstrekkelig mange fra en viss gruppe i et visst område, kommer de nyankomne til Sverige automatisk til å søke seg dit, til sine landsmenn, eller i det minste til personer som deler deres religion og kultur.

– De jeg intervjuet, hvorav mange var islamister, ville leve i tråd med islam. Og i Rosengård finnes det mange samfunnstjenester for muslimer. Man blir omgitt av mennesker som bekrefter at man er normal, som også bærer slør og så videre, sier Carlblom.

– På den tiden ble jeg forbauset over prosessen. Det blir jeg ikke i dag.

Hvit flukt

Emma Neuman, doktor i økonomi ved Linnéuniversitetet, var en av forskerne som analyserte flyttemønstrene i Sveriges tolv største kommuner mellom 1990 og 2007. Prosjektet viste at etnisitet er en tydelig drivkraft for segregering.

Det var ifølge forskergruppen nok at andelen ikke-europeiske innvandrere kom opp mot 3–4 prosent i et område, så begynte innfødte svensker å flytte fra stedet. De høyt utdannede og høytlønte flyttet naturlig nok først.

Mekanismen har utvilsomt økt hastigheten på den utstrakte ghettoiseringen Sverige opplever.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok!