I Norge, et land som har hatt en stolt tradisjon for å ta vare på våre eldre, står vi i dag overfor en bekymringsfull realitet. Eldrepolitikken, som skulle være et symbol på vår solidaritet med de som har bygget opp velferdsstaten, er svekket og mangelfull.

Det er på høy tid at vi stiller spørsmål ved regjeringens håndtering av denne viktige saken, og vi må spesielt rette blikket mot vår statsminister, Jonas Gahr Støre.

Eldreomsorgen er et barometer på samfunnets moralske og etiske tilstand. Den måles ikke bare i antallet pleieplasser eller budsjettposter, men i livskvaliteten til våre eldre, deres autonomi, og hvor godt vi evner å gi dem en verdig tilværelse. Støre og hans regjering presenterte seg med store ord om omsorg og medfølelse. Men føler de eldre virkelig at de blir hørt og ivaretatt? Det er et spørsmål som i stadig større grad krever svar.

Bristende ressurser og kvalitetsfall

I løpet av de siste årene har det blitt tydelig at eksisterende ressurser i eldreomsorgen ikke samsvarer med det økende behovet. Antallet eldre som trenger pleie og omsorg er økende, samtidig som bemanningen i helse- og omsorgssektoren står stille eller reduseres. Dette er et resultat av politiske prioriteringer som Støre ikke kan fraskrive seg. Det handler om mer enn bare økonomi; det handler om en manglende vilje til å sette eldreomsorgen høyt på den politiske agendaen.

Meldinger fra de som jobber på bakkenivå, både i hjemmetjenesten og sykehjem, er klare: De har ikke tilstrekkelig ressurser til å yte den omsorgen eldre fortjener. De ansatte er slitne og overarbeidet, noe som fører til en nedgang i kvaliteten på de tilbudte tjenester. Document skrev også om ansatte i hjemmesykepleien som må kjøpe mat til sine pasienter av egen lomme. Hvordan kan vi akseptere en situasjon der våre eldre ikke får den omsorgen de har krav på, samtidig som regjeringen fortsetter å love gull og grønne skoger?

Brudd på menneskerettigheter

Det er også viktig å understreke den etiske dimensjonen i eldrepolitikken. Eldre mennesker har rett til verdighet, respekt og omsorg, uavhengig av deres helsetilstand eller økonomiske situasjon. Når sykehjemmene er overfylte, og eldre må vente i uker eller måneder på plass i institusjon, er det mildt sagt bekymringsverdig. Her snakker vi om brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Jonas Gahr Støre bør skamme seg over at det i 2024 fortsatt finnes eldre som blir nektet nødvendig hjelp og støtte. Helsevesenet burde være en trygg havn for de som trenger det mest, men realiteten er at mange eldre i stedet opplever en følelse av å være glemt av samfunnet.

Nye holdninger, men gamle problemer

Regjeringen har snakket mye om å «endre holdninger» til eldre og omsorg, men ord uten handling fører ingensteds. Vi ser en voksende kløft mellom retorikken og virkeligheten. Mens Støre og hans ministre hever stemmen for å diskutere fremtidens helsevesen, er eldreomsorg fortsatt et område hvor de strør om seg med flotte visjoner uten reell forpliktelse til å endre situasjonen.

Det er på høy tid at vi får se konkrete tiltak og ikke bare tomme ord. Når skal politikerne ta ansvar for å sikre at eldreomsorgen faktisk reflekterer de verdiene som de påstår å stå for? Det er trist å se at mye av det som ble lovet under valgkampen har forsvunnet fra den politiske debatten.

Eldreomsorgen har blitt et glemt område i norsk politikk under Jonas Gahr Støres ledelse. Det er en skam at vi, som et av verdens rikeste land, ikke klarer å gi de som har gitt oss så mye, en verdig alderdom. Det er på tide at Gahr Støre og hans regjering tar et oppgjør med virkeligheten og innser at eldreomsorg ikke kan være en politisk ettertanke, men en helt sentral del av vår nasjonale identitet.

Når Støres regjering har med seg et samlet storting på å sende over 50 milliarder kroner til Ukraina for at de skal kunne sende sine unge menn ut i strid for å dø, så burde det være mulig å bruke noen milliarder her hjemme også på å sørge for at de som er inne i den siste fasen av livet kan få en verdig slutt på det.

Jonas Gahr Støre bør skamme seg over sin eldrepolitikk, og vi bør alle stille krav til at dette endres.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.