Innvandrere mottar nå syv av ti kroner som går til sosialhjelp. I 2023 gikk 69 prosent av all sosialhjelp til utenlandsfødte, tilsvarende 6,7 av totalt 9,7 milliarder kroner. Midler ment å hjelpe nordmenn i krise, går nå i stor grad til mottakere født i helt andre land.

Økende andel

Mellom 2009 og 2019 økte antall mottakere med innvandrerbakgrunn med over 70 prosent. 17 prosent av befolkningen mottok dermed 58 prosent av all sosialhjelp. Nå har andelen vokst. I 2023 mottok utenlandsfødte 69 prosent av all sosialhjelp. 6,7 av 9,7 milliarder sosialhjelpskroner, skriver Nettavisen.

Siden 2010 har sosialhjelpen for norskfødte gått noe ned, fra 32.857 til 26.195 personer, viser tall fra SSB, slik de er gjengitt i Nettavisen. Kategorien «født i Norge» omfatter også dem med utenlandsk bakgrunn som mottar sosialhjelp.

For utenlandsfødte er det omvendt. Der har antall mottakere av sosialhjelp økt mye, fra 18.786 i 2010, til 30.301 i 2023. I tillegg kommer ukrainerne, som først begynner å vises på statistikken i 2023. Da var det 10.778 ukrainere som mottok sosialhjelp, mot bare en håndfull i årene før.

Antall innvandrere i Norge har hatt en stor økning i perioden, men tallene viser uansett at den såkalte integreringen virker dårlig.

Får ikke innvandrere ut i jobb

Utviklingen innen sosialhjelp bekymrer innvandringspolitisk talsperson i Høyre, Mari Holm Lønseth.

– Det er veldig bekymringsfullt at det er en stor økning i hvor mye av sosialhjelpen som utbetales til utenlandsfødte. Det viser at vi ikke får innvandrere raskt nok ut i jobb, og at mange blir gående i passivitet, sier hun til Nettavisen.

Lønseth har også forslag til bedring av situasjonen:

– Vi må stille flere og tydeligere krav til innvandrere som kommer til Norge. Innvandrere er overrepresentert på sosialhjelpsstatistikken. Vi vil stille krav om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, først til dem som er 40 år og yngre, sier Lønseth.

Men hvorfor putte alle innvandrere i samme bås? Noen har tross alt kommet hit for å jobbe. Og hun glemmer de trillioner av tiltak som er forsøkt på visse grupper fremmedkulturelle innvandrere siden den strømmen fikk starte for noen tiår siden. Tiltak uten særlig resultat.

Økende problem

Etter 10 år i Norge er halvparten av flyktningene fortsatt uten jobb, skrev Dagbladet i 2016. Tall fra NIBR og SSB viste da at flyktninger til Norge aldri når samme grad av sysselsetting som folk i samfunnet for øvrig. Selv om SSBs definisjon av sysselsetting betyr minst én time arbeid. Kanskje også «arbeid» sponset av Nav.

Ny studie om flyktninger i arbeidslivet: Integreringen går feil vei, skrev VG året etter. Ingen bedring i sikte.
Samme år slo arbeidsminister Anniken Haugli alarm, i VG: Halvparten på sosialhjelp er innvandrere. Og i 2021 var det blitt en «eksplosjon», ifølge Nettavisen: «Sosialhjelpen til innvandrere går til himmels – får nesten 6 av 10 kroner». Og nå er det altså syv av ti kroner.

216.077 Nav-tiltak bare for somalierne

Allerede i 2018 var det prøvd 216.077 Nav-tiltak bare for somaliere. Men disse tiltakene var uten effekt, skrev Aftenposten:

«Tross tusenvis av tiltak og kurs i snart 30 år har somaliske innvandrere fortsatt høyest arbeidsledighet.»

De hadde blitt sittende fast i en Nav-myr av endeløse tiltak og kurs, skrev avisen i saken med tittelen «Hva er vitsen? Tilby CV-kurs for analfabeter som ikke kan stave CV?»:

«Tall Aftenposten har innhentet, viser at Nav har satt i gang 216.077 tiltak for denne gruppen i perioden 2002–2017. Tiltak som AMO-kurs, arbeidsutprøving, målrettet jobbsøking, hjelp til å markedsføre seg overfor arbeidsgivere, motivasjons- og mestringsaktiviteter, livsstilsveiledning og opplæring i å skrive CV. Tross alle Nav-tiltakene – i tillegg til en rekke andre kurs og planer – arbeider innvandrere fra Somalia mindre og har lavere utdanning og levekår enn andre grupper.»

Og videre:

«For somaliere er 32 prosent menn og 18 prosent kvinner i lønnet arbeid fire år etter at de startet i programmet. 17 prosent er over i utdanning. Og ikke nok med dét: Ni år etter at en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe i 2009 konstaterte at «Somaliere i Norge» trenger skreddersydd oppfølging og mer tilrettelagt informasjon, er utfordringene de samme.»

Så hvorfor holder de på med dette eksperimentet? Hvorfor hjelper de ikke litt mer der folk er, istedenfor at titusener fraktes kloden rundt for å havne på Nav i Norge? Der det også er noe som heter uføretrygd, som ikke omhandles her og nå, i tillegg til andre muligheter i vår skattebinge. Jo, men Norge gjør dét også. Våre myndigheter har delt ut milliarder av våre skattepenger til folk i Somalia, til såkalte palestinere og det meste av verdens land og folkegrupper, egentlig. Bare i 2023 brukte Norge 58,6 milliarder kroner på bistand, selv om ufattelig mange rapporter har vist at bistand sjelden nytter. Ikke dét heller. Ofte er det tvert imot, men dét er altså en annen historie.

Hva sier nordmenn som jobber og sliter hver bidige dag og som betaler skyhøy skatt – synes de det er greit å bekoste andres herligheter i tiår etter tiår, samtidig som økonomien strammes til for deres egen del?

Skulle ikke flyktningene egentlig repatrieres når det ble trygt i deres eget hjemland, slik Flyktningkonvensjonen la opp til?