Foto: Matt Rourke / AP / NTB.
Danske mediers åtte år lange demonisering av Donald Trump kulminerte dagen før presidentvalget, da Berlingske under overskriften «Europas største frykt» publiserte et helsides bilde av daværende president Trump og Russlands president Putin som utvekslet et hjertelig håndtrykk. Dette var et subtilt hint til leserne om hva som venter oss dersom de to fascisttypene gjenopptar samarbeidet. Man skulle tro at gjenvalget av Trump ville få danske medier til å tone ned dyppingen av Trump i blekkhuset, men det skjedde ikke. Tvert imot flommet både DR og TV 2 over av advarsler om hvilke katastrofer som venter når Trump er tilbake i Det ovale kontor.
Berlingskes leder onsdag 6. november advarte om at Trumps gjenvalg «åpner for en mørk tid». Samme dag var avisen full av artikler som hamret løs på Trumps karakter og handlinger: «Som president hadde han verken evne eller vilje til noe annet enn de daglige raserianfallene og fotoshootene.» Med stormen på Capitol Hill gjennomførte Trump «et reelt kuppforsøk mot det amerikanske parlamentet og en besudling av grunnloven», som under «George Washington og Thomas Jefferson ville ha utløst en dødsdom for landsforræderi». «Trumps gjenvalg bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på enhver frihetselskende europeer». Alle de store mediene er enige om at den nyvalgte presidenten vil koste Danmark dyrt i form av tapte eksportinntekter og tusenvis av tapte arbeidsplasser.
Hvis vi ser bort fra medienes klaging, hyling og sorgbearbeiding, er det imidlertid en annen virkelighet som trer frem hvis vi ser på hva Trump gjorde sist han var president, og hva han har tenkt å gjøre de neste fire årene. Vi kan forvente at han på sin første dag i embetet vil benåde de langtidsdømte for deres ulovlige inntog i Kongressen den 6. januar 2021. Retten behandlet dem som forrædere og ikke som de tankeløse bråkmakerne de egentlig var. Hvis du virkelig tror at pøbelopptøyene den 6. januar var et forsøk på statskupp, så vet du ingenting om hvordan man planlegger og gjennomfører et ekte statskupp. Trump vil styrke grensesikkerheten og fullføre byggingen av murene og gjerdene som Biden stoppet i 2021. Han vil deportere alle ulovlige migranter som er dømt for forbrytelser, og sannsynligvis en hel del flere som ikke kvalifiserer for oppholds- og arbeidstillatelse.
Det er ingen grunn til å frykte at Trump vil isolere USA bak ruvende tollmurer, slik danske medier ynder å fantasere om. Den kommende presidenten er fullt klar over den enorme betydningen verdenshandelen har, også for den amerikanske økonomien. Trump vil ikke gjøre noe som vil gjøre livet vanskelig for de amerikanske globale selskapene som er til stede over hele verden: farmasøytisk industri, petrokjemi, maskiner, instrumenter, banker og finansielle tjenester. For ikke å snakke om McDonald’s, Pepsi, Coca-Cola og Hollywoods film- og tv-produksjoner. Da Trump var president sist, ble den danske eksporten til USA nesten fordoblet, og i 2019 erstattet USA Tyskland som Danmarks største eksportmarked. Trump er først og fremst ute etter å straffe Kina, som manipulerer valutaen, produksjonskostnadene og statlige subsidier for å skape urettferdige konkurransefortrinn på det amerikanske markedet. Men han ønsker også å straffe EU, som gjennom tollsatser og en rekke særkrav til miljø, opprinnelse og omsetningsavgifter gjør alt for å holde amerikanske landbruksprodukter ute av EU-markedet. Når så du sist en amerikanskprodusert grillkylling i et dansk supermarked?
Trump vil tillate ny boring etter gass og olje for å gjøre USA selvforsynt med energi igjen. Han vil gjenoppta byggingen av oljerørledningen Keystone XL fra Canada til Houston i Mexicogolfen, og han vil støtte produksjonen av bensindrevne biler, noe som vil skape tusenvis av nye arbeidsplasser. Bilforhandlerne strever allerede med å bli kvitt elbilene sine, og Hertz har nettopp kvittet seg med hele sin flåte av elbiler, som var for dyre i drift, krevde dyre reparasjoner og var upopulære blant kundene.
Som i 2016 vil president Trump gjennomføre en gjennomgang av regelverket for å gjøre det enklere å starte og drive små bedrifter, som ble hardt rammet av COVID-restriksjoner og det omfattende byråkratiet under Biden-Harris. Vi kan forvente en radikal skattereform som reduserer inntektsskatten, selskapsskatten og tjenesteskatten. Trump vil stimulere konkurransen og vareforsyningen for å redusere de skyhøye prisene på mat, energi og byggematerialer. I dag er det ikke egg-og-bacon-smørbrød i matboksen til den amerikanske arbeideren. Et brett med ti egg koster mellom 35 og 45 kroner. Et lignende prissjokk finner vi for bensin og oppvarming.
Trump vil gå hardt ut mot Iran, som kan se frem til kvelende økonomiske sanksjoner som vil isolere prestestyret og hindre Irans fortsatte finansiering av Hamas og Hizbollah. Israel vil få full politisk og militær støtte, og det vil bli gitt løfter om hjelp til å forsvare Taiwan hvis kineserne begår militære dumheter. Trump har lovet å få slutt på krigen i Ukraina, men det ser ut til å være en umulig oppgave. De russiske tapene anslås av eksperter til minst 300.000 mann, sannsynligvis mange flere. Det vil bli vanskelig å overtale Putin til å forlate de okkuperte områdene, ettersom de forferdelige tapene av russiske liv i så fall vil ha vært forgjeves. Omvendt vil Zelenskyj aldri akseptere en fred som innlemmer den okkuperte Donbas-regionen i Russland. Dét blir en tøff nøtt å knekke for Trump, sannsynligvis for tøff.
Endelig kan vi forvente store omveltninger i rettsvesenet, som under Biden har blitt politisert og mobilisert for å straffeforfølge regimemotstandere. Store deler av statsadministrasjonen vil også bli omdannet, med tusenvis av Obama–Biden-lojalister fortsatt på plass; disse saboterte Trumps reformer forrige gang han var president. Dét kommer ikke til å gjenta seg.
Selv med et parlamentarisk flertall i ryggen vil ikke president Trump løse alle problemer og utfordringer som ligger foran oss, men vi kan trygt anta at verden vil bli bedre enn under de fire årene med Biden–Harris.
Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!
