Aker Horizons, Kjell Inge Røkkes selskap for «grønne investeringer», har nylig presentert resultatene i tredje kvartal.
Underselskapet Aker Horizons Asset Development, som driver med utvikling av hydrogen-prosjekter, har gått på en smell i Norge, og et planlagt prosjekt i Rjukan er satt på pause.
At Aker-konsernet taper penger, går jo stort sett ut over eiere og aksjonærer. Men her handler det om støtte fra staten, fra våre skattepenger.
Dette skriver kommentator Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad. Hun sliter med å forstå hvorfor staten kaster milliarder av kroner rett inn i et sort hull.
Aker Horizons Asset Developments (AHAD) satset på utvikling av såkalt grønn hydrogen. Innovasjon Norge bidro med støtte. I fjor bidro Innovasjon Norge med 7,1 milliarder kroner til ulike prosjekter. En god del av dette havner oss såkalt grønn industri-prosjekter, mange av dem rene fiaskoer.
AHAD ligger øverst på listen, og fikk i fjor 85 millioner i statsstøtte og 50 millioner i lån. Men resultatet er ikke så gode.
Også Akers prosjekt for produksjon av blått hydrogen – altså fra gass med karbonfangst- og lagring – på Aukra er kansellert etter at en ny eksportrørledning for hydrogen mellom Norge og Tyskland ikke blir noe av.
Hydrogenrør mangler både tilbud og etterspørsel. Også Shell har stanset sitt prosjekt.
Fortsatt milliondryss til private hydrogenaktører Norge rundt
Slik bare fortsetter det. Hydrogen, havvind, amoniakk, det er et stort utvalg av klimasatsninger som får statlig støtte. Dette er prosjekter som aldri kan bli lønnsomme uten massiv støtte fra norske skattebetalere.
Norsk bærekraft skal, som kjent, leve av å redde verden. Men Norge står for de dyreste prosjektene på grunn av vårt skyhøye kostnadsnivå, og har ingen mulighet til å konkurrere med lignende prosjekter i andre land.
Ifølge Enova er kostnaden for produksjon av én kilo hydrogen i overkant av 60 kroner per kilo.
Dette ender opp med en pris på rundt 5 kroner per kWh elektrisk energi. Dette sammenlignet med vannkraft, som leverer energi for noen få øre per kWh.
Hellesylt Hydrogen Hub har fått rundt 35 millioner kroner i grønt vekstlån for å produsere dyr hydrogen ved å utnytte billig vannkraft. Statsminister Jonas Gahr Støre var tilstede på åpningen, og beskrev prosjektet som «et slags kinderegg».
Industrien skylder på det offentlige når inntektene ikke finnes, og ber om stadig mer subsidier. Dessverre lar myndighetene seg overtale, alt for ofte. Politikere tror de kan velge vinnere, i stedet for å la markedet avgjøre.
Det blir liksom hyggeligere å møtes på Arendals-uka eller i Davos på den måten.
Hele opplegget stinker av korrupsjon, og vi vanlige folk betaler for galskapen.
Norge må også bidra med én milliard kroner til den europeiske hydrogenbanken, sånn at prosjekter kan komme raskere i gang, mener leder Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum.
Egenkapital fra private investorer er mangelvare, men allikevel er det 75 prosjekter i Norge knyttet til hydrogen. Lønningene er høye, staten betaler. Er dette virkelig riktig bruk av våre skattepenger?
Øvrebekk sier nei.
Vi har nok av andre ting å bruke pengene på statsbudsjettet til. Og det er nok av andre gode ideer her i landet som trenger langt mindre starthjelp, og som faktisk kan bli lønnsomme.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.