Europa samles til toppmøte for å drøfte responsen på Trumps brakseier. Det skjer innenfor rammen av Det europeiske politiske fellesskapet (EPF) der også Norge er med. Sakene står i kø.

Hvordan skal man svare på eventuelle tollmurer fra USA? Hva vil skje med Ukraina – og vil hele regningen falle på Europa? Og hvordan skal man greie å holde farten i å kutte i klimautslippene med Trump i USAs førersete?

Spørsmålene ville vært lettere å besvare hvis medier og politikere sluttet å lage stråmannsargumentasjon om Trump. De påstår at han vil trekke USA ut av Nato. Det stemmer ikke, men argumentet er nyttig for Trumps motstandere. Det virvler opp så mye støy at man kan utmanøvrere Trump uten at han kan gjøre noe. Han er henvist til å slåss mot vindmøller.

Trump og Vance har vært klare på at pengesluket som heter Ukraina ikke kan fortsette. Biden-regimet forsøker å omgå en reduksjon ved å forskuttere hjelpen. Det er neppe smart og Trump vil neppe finne seg i at han er bundet på hender og føtter.

Men sanksjonene mot Russland kan også gi Trump spillerom. EU og Biden-regimet vil forsyne seg av Russlands frosne midler i europeiske banker. Putin har truet med skarpe reaksjoner og Trump kan skaffe seg goodwill ved å forhindre det. Dermed har han et utgangspunkt for deeskalering.

Europeere ønsker ikke krig med Russland, liksom de ikke ønsker avkarbonisering og fornybar energi. De har fått føle konsekvensene i lommebøkene.

Trump kan gå over hodet på politikerne og mediene og snakke direkte til EU-borgerne ved å si opp Paris-avtalen, gjøre slutt på det grønne skiftet og melde USA ut av WHO igjen.

Trump vil også støtte avviklingen av UNRWA på Vestbredden og Gaza. Det vil være en viktig forutsetning for demonteringen av Hamas-staten.

I Brussel verserer det nå rykter om at Orban har invitert Trump til å delta digitalt på møtet.

Fredag holder EU-landene et uformelt toppmøte samme sted.

Trump dominerer alle internasjonale fora og det er selvsagt en fordel han vet å benytte seg av.