CDU-leder Friedrich Merz overtar sannsynligvis som tysk statsminister i 2025, men det vil neppe forandre Tysklands dødskurs. Foto: Kay Nietfeld / DPA via AP / NTB.

I dag omfavner Tyskland ideologiene om «grønn energi» og null­utslipps­samfunn­et: et samfunn som ikke lenger slipper ut CO₂. Tyskerne ser ut til å mene alvor når det gjelder ideologi, de ser ut til å mene alvor med alt. Når de først har kjøpt en ideologi, kan det være vanskelig å få dem til å ombestemme seg.

Det var slik forbundskansler Angela Merkel kom til makten (2005–2021). Mange glemmer at hun ikke kom fra den ytterste grønne venstresiden, selv om man kanskje skulle tro det, ut fra hennes meritter. Hun kom faktisk fra CDU/CSU, Tysklands «sentrum-høyre»-parti.

Merkels merittliste er klar:

1) den demografiske islamiseringen av Tyskland ved å åpne dørene for en strøm av migranter som er fremmede for tysk kultur, og som tilsynelatende ikke er interessert i å tilegne seg den,
2) å ha gjort Tyskland energiavhengig av Russland,
3) ødeleggelsen av Tysklands kjernekraft. Hvis Merkel hadde vært en agent for det russiske regimet – som lærte henne opp – ville hun neppe ha handlet annerledes.

Nå som Merkel er borte, er Tyskland raskt i ferd med å bli fattigere. Ifølge Süddeutsche Zeitung spår det tyske økonomi­departement­et nå en nedgang i BNP på 0,2 % i 2024, noe som er en reversering av den tidligere prognosen på 0,3 % vekst. Tyskland står også overfor avindustrialisering.

BASF, for eksempel, som har vært et flaggskip i Tysklands industri siden 1865, symboliserer nasjonens produksjons­styrke. Med nesten 400 produksjons­steder i 80 land ligger hjertet fortsatt i Ludwigs­hafen i Tyskland, der selskapet driver et enormt kompleks med 200 anlegg og syssel­setter rundt 39.000 mennesker. Dette knute­punktet har imidlertid nylig blitt kjernen i BASFs utfordringer.

I løpet av de siste to årene har selskapet stengt ned en av sine to ammoniakk­enheter og lagt ned flere andre på dette stedet på grunn av manglende konkurranse­evne, noe som har resultert i tap av 2500 arbeids­plasser, forklarer Chemical and Engineering News. BASF opplevde også betydelig tilbakegang i 2023, med en nedgang i omsetningen på 21,1 % og et justert resultat som stupte med 60,1 %. I tillegg til disse problemene kunngjorde BASF nylig planer om å kutte kostnadene med ytterligere 1,1 milliarder dollar i Ludwigs­hafen, noe som bærer bud om ytterligere jobbkutt.

Som et resultat av denne industrielle katastrofen står den tyske makteliten overfor et demokratisk opprør fra stadig større deler av befolkningen, noe de nylige regional­valgene i Thüringen, Sachsen og Branden­burg viste, der det høyre­orienterte partiet AfD, som krever at Tyskland tar farvel med de grønne energi­mytene som ødelegger landets industri, fikk en kraftig oppblomstring.

Man kunne ha håpet at den tyske høyresiden ville ta lærdom av Merkel-katastrofen. Det har den ikke gjort. Menings­målingene på forbundsnivå og de nylige delstats­valgene ser ut til å være samstemte, og peker mot en katastrofe for venstre­siden, mens sentrum-høyre-partiet CDU/CSU og det høyre­orienterte AfD har fremgang.

Selv om logikken krever at sentrum-høyre og høyre, som sammen har et stort flertall, regjerer – de har mange politiske sammenfall, enten det gjelder migrasjon eller energi – har sentrum-høyre gjort det klart at de absolutt nekter å regjere med AfD på noen som helst måte.

Dette tvinger CDU til å overveie å regjere i morgen med … De Grønne, Europas mest radikale ytterste venstre (sammen med belgiske og franske miljøvernere) – det partiet som er mest imot CDU i spørsmål om migrasjon, miljø og prioritering av atomenergi. Bevegelsen som er ansvarlig for ødeleggelsen av Tysklands energi­ressurser, en direkte medskyldig i det russiske regimet og under dets beskyttelse. De Grønne signerte og feiret demonteringen av Tysklands kjerne­kraft­verk midt under krigen i Ukraina etter ødeleggelsen av gass­rør­ledning­en Nord Stream 2, kjernekraft­verk som fortsatt var i drift og kunne ha fortsatt å produsere billig energi i årevis.

Forbereder CDU seg egentlig på å stenge grensene sammen med dem som ønsker å avskaffe grensene, å sende tilbake uintegrerbare migranter til tross for De Grønnes motstand mot deportasjon, å senke energi­prisene sammen med dem som står bak politikken som fikk prisene til å eksplodere i utgangs­punktet, og å bekjempe islamisme ved hjelp av sine mest dedikerte allierte?

Et samarbeid mellom de to er mulig takket være en massiv ideologisk konvergens: Både CDU og De Grønne tror på nødvendig­heten av Energie­wende («energi­omstilling­en»). Utfasingen av fossilt brensel og kjernekraft skal erstattes av «fornybar energi» – hoved­sakelig vind- og solenergi – som er ustabil, ofte uover­kommelig og av begrenset praktisk nytte. Vind- og solenergi påvirkes i stor grad av værforholdene. Solcelle­paneler produserer mindre på overskyede dager, og vind­turbiner produserer mindre i vindstille perioder. Denne variasjonen gjør det vanskelig å sikre en jevn energi­produksjon.

Det borgerlige CDU støtter markeds­økonomien, Atlanterhavs­alliansen og tysk industri, men er også tilhenger av miljøvern­ideologi. Dette synet bidrar til å forklare hvorfor Det europeiske folke­partiet (EPP), den største politiske gruppen i EU-parlamentet, der CDU er medlem, utnevnte Ursula von der Leyen til leder for EU-kommisjonen. Under hennes ledelse av EU kollapser økonomien, industrien forsvinner og islamismen brer om seg. Alt dette spiller visstnok ingen rolle, for europeerne har den hellige gral: «energi­overgangen» til et karbon­nøytralt Europa, og flere reguleringer enn alle andre sivilisasjoner til sammen.

Dessverre er denne politikken en ren myte. «Et karbon­nøytralt Europa», en fysisk umulighet, vil aldri bli en realitet. Og selv om det gjorde det, ville det ikke utgjøre noen forskjell for den globale eksplosjonen i CO₂-utslipp. Europa står for bare 8 % av de globale CO₂-utslippene. Selv om Europa opphørte å eksistere, ville det gjøre liten forskjell for de globale CO₂-utslippene. De ville fortsette å vokse på alle fem kontinenter. Den tyske høyresidens ødeleggelse av europeisk industri ville ikke ha noen effekt på klimaet. Null.

I dag, med miljø­forkjempere som fremhever «null­utslipps­samfunn­et» og «100 % fornybar energi», har Tyskland låst seg fast i myter som neppe er bedre enn Lebensraum i forrige århundre.

I dag som i går risikerer disse mytene å føre ikke bare Tyskland, men hele Europa til undergang.

Ville det ikke være mer konstruktivt for CDU å vurdere å regjere sammen med AfD for å få Tyskland og Europa ut av dette uføret?

Drieu Godefridi er jurist (University Saint-Louis, University of Louvain), filosof (University Saint-Louis, University of Louvain) og har en doktorgrad i juridisk teori (Paris IV-Sorbonne). Han er gründer, administrerende direktør for et europeisk privat utdanningskonsern og direktør for PAN Medias Group. Han er forfatter av «The Green Reich» (2020). Artikkelen ble først offentliggjort av Gatestone Institute den 1. november 2024.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.