Mannskaper med en redningshund leter etter ofre for flomkatastrofen i Valencia-området, her i Paiporta, den 3. november 2024. Foto: Hugo Torres / AP / NTB.

Det falt opptil 160–180 mm nedbør flere steder på Vestlandet forleden, noe som førte til noen stengte veier, et utall oversvømte kjellere og hus, og noen evakuerte grender. Ingen mistet livet.

Nesten samtidig: Sørøst i Spania, i Valencia-området, omkom 211 (siste oppgitte tall) mennesker i en flom i en del av det sørlige Spania som hundretusener av nordmenn kjenner meget godt. Mange bor fast i landsdelen.

Fredag kveld og lørdag formiddag var det klart at det man i NRK og de aller fleste andre medier samstemt kalte ekstremværet «Jakob», var på retur og at faren på Vestlandet i realiteten var over for denne gang.

Sjelden omkomne

Jeg mener her faren for ødeleggelser, ikke for tapte menneskeliv, for det er svært sjelden at det i nyere tid går menneskeliv tapt på grunn av flom her i landet. (Dekket den betydelig verre flommen i 1995, og jeg mener å huske at ett eller to menneskeliv gikk tapt, den gang på Østlandet, men nok om det her.)

Men allerede torsdag, og definitivt fredag og lørdag formiddag, var det uværet og flommen i Norge som var NRKs nær sagt eneste blikkfang, for lengst døpt ekstremværet «Jakob», nå på folkemunne.

Fredag ettermiddag, kom dødstallet fra provinsene Valencia, Murcia og Andalusia: 205 menneskeliv var gått tapt da elver oppsto fra intet og skapte seg sine egne (gamle) veier gjennom tettbebyggelse og boligområder, i hovedsak (ble jeg forklart) elveleier som i lang tid har stått tørre for vann.

Rimeligvis har NRK og en del andre medier hatt oppslag og en del fokus på flomkatastrofen i Spania, men da det hele kulminerte der onsdag/torsdag, ble dette inferno av frådende, dødelige vannmasser fullstendig overskygget av et – man må si kraftig – regnvær på Vestlandet.

Norsk regn – verre enn katastrofe i Spania

Hvor ekstremt det var, vet jeg ikke. Jeg har selv stått og sett at «heimeelva» et stykke nord for Bergen (gamle Lindås kommune) har steget nær en meter under et par timers fiske; himmelens sluser åpnet seg, og regnet fosset ned og fylte både elver og vaderne til randen. Tunneler var vanskelig å forsere da det sto en foss av vann over åpningene, så ingen så verken ut eller inn.

Vel, vel. Det ble bare en «pjakk» den dagen, og våte ble vi; på radioen ble det sagt at det falt over 100 millimeter nedbør over Alver-området i løpet av tolv timer. Og det kan nevnes: To dager senere var fisket uvanlig godt til sent i september å være.

Ja, jeg har sjekket: Dette regnværet var per målinger akkurat like ekstremt som «Jakob», som ga Vestlandet ei skikkelig rotbløyte onsdag/torsdag og kulminerte fredag. Den gang, for mer enn ti år siden, var det ingen som nevnte ekstremvær, ikke en gang når det inntraff i sommermåneden september.

Fryktet syndfloden

Nå, døgnet forut for regnværet på Vestlandet, haglet det med meldinger fra aviser og fra NRK/TV2 m.fl. om illrøde farevarsler over hele Vestlandet, fra Rogaland til Møre og Romsdal, langs kysten og lenger inn i landet. Vi var syndfloden nær – uten å ha noen ark å berge oss i. Med andre ord: Hysteriet hadde tatt favntak om oss, og vi var fanget i vår selvproduserte transe. Ekstremværet «Jakob» var kommet for å ta oss.

Så ble det stille

Da det hele vel var lagt rimelig dødt og etter-reportasjene fortsatte å småplaske inn gjennom skjermen – og alt i realiteten hadde gått bra, sto det å lese langt, langt nede på siden, en melding fra kl. 16 fredag: «205 mennesker har mistet livet i flommen i Valencia-distriktet». Deretter var det stille. Helt stille.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.