Det er bare dager igjen til det amerikanske valget, og valgkampen er i full gang.
I erkjennelsen av at Kamala Harris’ kampanjebudskap om «forandring og glede» ikke selger nok billetter, har kampanjestaben og de lydige mediene hennes gått over til en helt annen strategi: å kalle Donald Trump for Hitler.

Nede i helvete klager den tidligere tyske lederen over å bli sammenlignet med en politiker som ikke har drept en eneste jøde, men som har en jødisk svigersønn.

Det må også plage Hitler at 66 prosent av israelerne støtter Trump, mens bare 17 prosent støtter Kamala Harris. Med Demokratenes logikk må dette bety at et knusende flertall av de israelske jødene drømmer om å bli utslettet.

Demokratenes hitlerisme burde imidlertid ikke komme som noen overraskelse, for som Alec Ryrie, professor i kristen historie, bemerker i First Things (november 2024): «Vi lever i Hitlers tidsalder. Vår religion er 2. verdenskrig».

For hundre år siden var Jesus Kristus den mest potente moralske skikkelsen i Vesten. Både troende og ikke-troende aksepterte ham som et etisk forbilde. Å ikke gjøre det var å gjøre seg selv til en utstøtt. Men nå er vår mest potente moralske skikkelse Adolf Hitler. I vår relativistiske, pluralistiske tidsalder er han vårt eneste referansepunkt for hva som er ondt.

Vi tror fortsatt at Jesus er god – men ikke med samme glød og overbevisning som vi tror at nazismen er ond. Kors og krusifiks har mistet det meste av sin kulturelle kraft. Man kan leke med dem, til og med spøke med dem, og ingen bryr seg egentlig om det. Hakekorset har en langt større slagkraft. Hvis man leker eller spøker med det, gjør man seg selv til et monster.

All politikk og enhver uenighet bør ses gjennom et prisme som indikerer om du er for eller imot nazismen. Hvis du er uenig med meg, er du nazist, og jeg har derfor all rett til å knuse deg med alle midler – demokratiske eller udemokratiske.

I middelalderen tenkte kristne automatisk på Satan hvis noe plaget dem eller de fryktet for sin frelse. I dag påkaller venstresiden Hitler som den ultimate ondskap. Alle som ikke stiller seg bak deres planer om åpne grenser, konfiskatoriske skatter, avskaffelse av ytringsfriheten, menns rett til å gå på dametoalettet og utføre kjønnsskifteoperasjoner på barn, er nazister. Og lederen for dette «menneskelige søppelet» (som en skrev på Facebook), Donald Trump, kan med rette karakteriseres som Satans representant og Hitlers etterfølger.

I 1990 formulerte internettpioneren Mike Godwin «loven» om at jo lenger en diskusjon varer, jo mer sannsynlig er det at noen blir sammenlignet med Hitler, og når det skjer, er diskusjonen over.

Kamala Harris og hennes støttespillere ønsker ingen diskusjon, fordi de ikke har noen posisjon å forsvare. Deres eneste program er ønsket om makt for maktens egen skyld. Og siden de ikke har noen tidligere prestasjoner å skryte av, må de ty til å kalle sine motstandere for nazister.

En uke vil vise om de kan vinne et valg på det grunnlaget.

Og forresten: Hvis Kamala Harris’ manøver lykkes, er det trolig bare et spørsmål om tid før lignende kampanjemetoder blir innført i dansk politikk. Partilederdebatten foran neste valg vil bli en skrikekonkurranse om hvem som er mest nazistisk. Og journalistene vil heie på dem.