Keir Starmer taler under et Labour-møte i Liverpool den 24. september 2024. Foto: Jon Super / AP / NTB.

Har Storbritannias statsminister Keir Starmer blod på hendene, og beveger landet seg mot et todelt tyranni, der voldsmenn slippes ut av overfylte fengsler for at politiske motstandere skal få plass? Det kan se slik ut. En 61 år gammel bestefar fikk to år og åtte måneder i fengsel for å ha slengt ukvemsord til politiet under opptøyene etter Southport-massakren i sommer. Nå er han funnet død i fengselet.

Peter Lynch var tilstede utenfor Holiday Inn Express i Rotherham, et hotell som huser migranter, 4. august i år. Det var bare dager etter knivmassakren i Southport, der en sytten år gammel gutt, sønn av innvandrere fra Rwanda, drepte tre unge skolejenter og skadet enda flere, og sinnene sto, naturlig nok, i kok. Men Lynch var ikke voldelig. Han holdt opp en plakat der han fordømmet regjeringen og flere mektige institusjoner – politiet, media, World Economic Forum (WEF), Blackrock mfl. – for å være korrupte. Bestefaren ropte også «scum» (avskum) mot politiet, og kalte asylsøkere «barnemordere» og «voldtektsmenn». Ubehøvlet, ja – men fortjente han nesten tre år i fengsel? Han utgjorde ingen trussel for samfunnet, selv om han fornærmet politiet og etablissementet.

Lynch var en politisk motstander av den hodeløse politikken som har ført til at innvandringen til Storbritannia, både den lovlige og ulovlige, har økt så drastisk at den fører til et økt press på samholdet og infrastrukturen i samfunnet. Nesten 700.000 mennesker innvandret til øyriket i 2023. Det er et ufattelig antall, og på størrelse med en stor by. I årevis har vi som bor her vært vitne til terrorangrep, økt vold og gjengkriminalitet, og økte krav til at storsamfunnet skal tilpasse seg den økende muslimske minoriteten. Områder i London er blitt «no-go zones», steder man helst unngår på grunn av økt kriminalitet.

Nær kokepunktet

Den britiske befolkningen har vært imøtekommende overfor innvandrere, og Storbritannia er blant de minst rasistiske land i verden. Men når husmangel, økt islamisering i skoleverket, blant annet – min niese jobber på en skole i London der de ikke feirer påske, men markerer de muslimske høytidene – og muslimske menn har fått lov til å misbruke sårbare, engelske jenter i årevis, er det et under at det ikke har kokt over før.

Likevel var opptøyene mer moderate enn de kunne vært. Ingen ble drept – Peter Lynch er det første dødsofferet. Dødsfallet mistenkes å være selvmord, men dødsårsaken er ikke klar før etterforskingen har konkludert. Lynch hadde allerede hatt ett hjerteinfarkt og led blant annet angina og diabetes. Man kan stille spørsmålet om det var legitimt å sende en så syk mann i fengsel, en mann som ikke hadde gjort en flue fortred, men som brukte sin mulighet til å uttrykke sin motstand mot eliten. Han benyttet seg av den gamle britiske tradisjonen som kalles ytringsfrihet, friheten til å kritisere makthavere, men som vi vet er denne friheten nå så innskrenket at den knapt kan kalles en frihet. Det er snarere blitt en «frihet» som kan utøves innenfor en så trang meningskorridor at den ikke spiller noen sentral rolle.

Så langt er de fleste i politikerklassen tause om det som skjer. For Peter Lynch er ikke den eneste politiske fangen som sitter i britiske fengsler som er så overfylte at voldelige forbrytere slipper fri før tiden. Lucy Connolly, som delte en post på X (og senere slettet) der hun skrev «deportasjoner nå!», har fått to år og syv måneder i fengsel. Connolly, som aldri før har vært i politiets søkelys, har barn som må feire jul uten henne. Verken Nigel Farage eller noen i Det konservative partiet har fordømt fengslingene. Richard Tice, tidligere leder og nå nestleder i Reform UK, derimot, har ytret sin støtte.

«Peter Lynch er død. (…) Han sa noen veldig ukloke, dumme ting. Men han fortjente ikke å dø for det. Han var en politisk fange i Storbritannia. Todelt rettferdighet fra Keir Starmer drepte denne mannen.»

Peter Lynch is dead.

Please watch this explanation by @IsabelOakeshott . He said some very unwise, daft, bad things. But he did not deserve to die for it.

He was a political prisoner in the UK.

Two tier justice by @Keir_Starmer killed this man. https://t.co/iqea8V3eUO

— Richard Tice MP 🇬🇧 (@TiceRichard) October 21, 2024

«Vi er alle Peter Lynch»

Hans kone, Isabel Oakeshott, er journalist i The Telegraph og er blant de få journalistene som har dekket saken på en kritisk måte. Patrick Christys og Neil Oliver, begge fra GB News, har også belyst saken.

Tommy Robinson deklamerer «vi er alle Peter Lynch». Han oppfordrer briter til å samles til en fredelig demonstrasjon på Victoria Station i London 26. oktober. Han sammenligner forøvrig det britiske samfunnet med George Orwells «Animal Farm» («Kamerat Napoleon» på norsk).

We are all PETER LYNCH ❤️❤️❤️❤️, march with us on the 26th . 11 am Victoria station pic.twitter.com/eHnf15CgCP

— Tommy Robinson 🇬🇧 (@TRobinsonNewEra) October 22, 2024

«Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre», er et sentralt sitat fra fabelen om dyrene som tar kontroll over gården Manor Farm, men som mislykkes totalt på grunn av korrupsjon og grådighet. Boken var en kritikk av den russiske revolusjon, men passer godt til Starmers todelte samfunn, mener Robinson. For Starmer og den liberale eliten – som slett ikke er liberal når det kommer til hvordan den behandler den innfødte, britiske befolkningen – er det viktig å beholde kontroll. De er, med rette, redde for at opptøyer og åpenbar misnøye skal prege landet. Derfor var det viktig for dem å slå hardt ned på dissidenter som Lynch. Som Starmer i sin tale 27. august, der han skyldte på «populisme» og tidligere tory-regjeringer:

«Jeg vil ikke tolerere et sammenbrudd i lov og orden under noen omstendigheter. Og jeg vil ikke høre på dem som utnytter familier i sorg, og ikke respekterer lokalsamfunn. Men disse opptøyene skjedde ikke i et vakuum. De eksponerte tilstanden i vårt land. De avslørte et dypt usunt samfunn. Sprekkene i vårt fundament ble tydelige, gjort svakere av et tiår med splittelse og nedgang.»

Overfylte fengsler

For å få plass til de politiske fangene, har Starmer vedtatt å løslate over tusen innsatte etter at de har sonet 40 prosent av tiden, mot de normale 50 prosent. Britiske fengsler er overfylte og mange er ute av kontroll, med voldsepisoder, narkotika som nærmest flyter fritt, og generelt dårlige forhold for både innsatte og de som jobber der.

Her finnes det ikke spor av selvkritikk. Men briter tar sjeldent til gatene, de er ikke som franskmenn som ikke er redde for å vise sin misnøye. Når engelskmenn protesterer, er det fordi noe er alvorlig galt. Peter Lynch var en martyr, sier Tommy Robinson til Mahyar Tousi.

«Han er en martyr for vårt land, og en martyr for vår sak. Han kan ikke bli glemt», sier Robinson. Mon tro om norske medier, bortsett fra Document, vil belyse tilstanden i det britiske demokratiet?

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.