I sin første periode som president gjenopplivet Donald Trump tariffer som et verktøy i det økonomiske diplomatiet, og brukte dem jevnlig som brekkstang for å presse frem nye handelsavtaler fra andre land.
Resultatet ble et verdenshandelssystem med litt mer friksjon, men det forble i stor grad intakt, skriver den økonomiske sjefkommentator Greg Ip i Wall Street Journal.
Hvis Trump gjennomfører det han har beskrevet i valgkampen, vil hans potensielle andre periode bli radikalt annerledes. Høyere tollsatser vil ikke bare være et forhandlingsverktøy, men et mål i seg selv. Ifølge et estimat kan tollsatsene nå sitt høyeste nivå siden 1930-tallet.
Dette kan nok stemme. Men omfavnelsen av Kina og invitasjonen til Verdens Handelsorganisasjon har vel ikke akkurat vært til USAs eller Vestens fordel. Arbeidsplasser forsvinner, pengene sendes ut av landet, og Kina nærmer seg seier i den femte generasjons krigføring, som er varslet i flere tiår.
Resultatet kan bli alt fra en full handelskrig til et nytt handelssystem mellom USAs allierte, som forenes av sin kollektive frustrasjon over Kina.
Vesten kan nok være irriterte, men det hjelper lite hvis man ikke viser vilje til å legge makt bak irritasjonen. Her skiller Trump seg fra absolutt alle andre vestlige politikere, og derfor er det en stor andel amerikanere som støtter ham. Ingen lar seg skremme av en hjelpeløs Harris, som ikke kan svare på de enkleste spørsmål.
En ny Trump-periode vil kanskje ta utgangspunkt i at «det globale handelssystemet fra slutten av 1900-tallet ikke er bærekraftig», sier Oren Cass, grunnleggeren av den konservative tenketanken American Compass. Han mener Trump har forstått dette problemkomplekset.
– Sluttspillet her er ikke en type forhandlinger der vi alle kommer tilbake til 1995, da Verdens Handelsorganisasjon trådte i kraft, sier Cass.
Det handler snarere om en «fundamental rebalansering».
Det dreier seg om frihandelsavtalen som ble vedtatt i 1995, som neppe vil gjenoppstå selv om Kamala Harris vinner valget.
Hun kan komme til å legge til de tollsatsene som ble innført mot Kina i Trumps første periode, samt den produksjonsstøtten som president Biden har stått for.
Men dette vil i så fall være inkrementelle (gradvis økende) endringer, mens en gjenvalgt Trump vil kunne omforme verdens handelssystem fundamentalt.
Trump er som vanlig litt upresis i sine planer, men har antydet at han vil innføre en tollsats på mellom 10 og 20 prosent, og over 60 prosent for varer fra Kina. Men Trump holder kortene tett til brystet, og ingen vet hva Trump har i tankene, mener Ip.
Er det vanskelig å forstå begrepet Make America Great Again? Er det vanskelig å forstå meningen med å bygge A Great Wall?
Trump anklages for proteksjonisme. Men stadig flere, særlig her i Europa, undrer seg på om ikke våre land trenger mer proteksjonisme, i stedet for en stadig underkastelse av islamisme og klimagalskap.
Vi er i innledningen til en never ending borgerkrig. Med dagens kurs har Vesten trolig tapt på forhånd. For vår dannelse vil tvinge oss til å velge underkastelse fremfor motstandskamp. Max Manus lever ikke lenger, vi har ingen helter som kan inspirere oss.
Vi står alene, men vi kan faktisk alliere oss med andre, om så bare for å dele sorgen. Noen er fortsatt optimister, og jeg blir inspirert av f.eks. optimismen til min redaktør Hans Rustad, selv om jeg ikke deler den.
Men å gi opp er utilgivelig.
Et præjudikat er en høiesteretsdom – stort mere man kan ikke sige, skrev filosofen Peter Wessel Zapffe i sin poetiske hovedoppgave i jus i 1923.
Zapffe fikk toppkarakter på sin besvarelse, og perlene henger på en snor frem til konklusjonen.
Det synes efter dette, som om dommen av igår
skulde kræve større hensyn end en gammel uden anke;
men herved er at merke, at jo længer tiden går
desto fastere gror dommen i folkets sind og tanke.Moral:
En kræftbyld av igår
den kan du trygt la skjære.
Men er den mæt av år
bør helst du la den være.
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.