Bekjempelsen av den ekstreme fattigdommen i verden har stoppet opp. – Vi vil ikke klare å nå det viktigste bærekraftsmålet vårt innen 2030, fastslår Norad.

Norad offentliggjorde sin fattigdomsrapport
på den internasjonale dagen for bekjempelse av fattigdom torsdag. Rapporten viser at arbeidet med å bekjempe den ekstreme fattigdommen i verden har bremset kraftig opp.

Årsakene er sammensatte, men ettervirkninger av pandemien, manglende økonomisk vekst, nye kriger og konflikter, som mellom Ukraina og Russland, i Midtøsten og i Afrika, er noen av årsakene.

Kunnskapsdirektør Håvard Mokleiv Nygård i Norad forteller at rundt 700 millioner mennesker levde i ekstremfattigdom i 2023. Det betyr at de har mindre enn 22 kroner dagen for å klare seg.

– Det er fortsatt flere ekstremt fattige i verden enn det var før pandemien brøt ut i 2019, fastslår han.

Pandemien slo brutalt ut for de fattigste landene.

– Men vi så at kampen for å redusere den ekstreme fattigdommen bremset opp allerede før pandemien. Verden var allerede ute av kurs, pandemien gjorde det mye verre, fastslår han.

Det betyr at verden ikke vil klare å nå FNs første bærekraftmål om å utrydde den ekstreme fattigdommen innen 2030.

– Den viktigste driveren for å bekjempe fattigdom er økonomisk vekst. I afrikanske land har veksten gått ned, eller det mangler evne eller vilje til å bruke vekst til å investere i human kapital, som infrastruktur, helse og utdanning. Samtidig har man høy befolkningsvekst. Det betyr at fattigdommen øker, forklarer Nygård.

Ni av de ti landene med høyest andel ekstremfattige er i Afrika sør for Sahara. I disse landene lever fra halvparten til tre av fire mennesker under grensen for ekstremfattigdom.

Også i Afrika sør for Sahara finnes pulserende næringsliv og vekstmuligheter, men i altfor liten grad inkluderes de fattige i veksten gjennom økt tilbud om utdanning og jobbmulighet.

Nygård viser til at årets nobelprisvinnere i økonomi nettopp viser til betydningen av samfunnsinstitusjoner for et lands velstand. Samfunn med dårlige rettsstater og institusjoner skaper ikke vekst eller endring til det bedre.

– Når man i tillegg har inflasjon som slår knallhardt ut i fattige land, og økende politisk ustabilitet, krig og konflikter som skader den økonomiske veksten, forsterkes problemene, sier Nygård.

– Kunnskapsdirektøren mener at bistand har vært og kan være et effektivt verktøy for å redusere fattigdommen.

– Bistand kan pløyes inn i velferdssystemer, bli brukt til å investere i helse, utdanning og matsikkerhet. Men bistandsvolumet er under press, og andelen bistand som går til afrikanske land går ned.

Vestlige land, som Norge, må etter Russlands brutale angrep prioritere å hjelpe Ukraina, både med humanitær hjelp og bistand til utvikling og gjenoppbygging. Det betyr igjen at bistanden smøres tynnere og tynnere utover, fastslår Nygård.

Han legger til at det fører til at bistanden i større grad går til å dekke krisehjelp og flyktningutgifter istedenfor investeringer i fattige land i sektorer som helse og utdanning.

– Det er nå en utopi at vi skal klare bærekraftsmålet om å utrydde den ekstreme fattigdommen innen 2030. Vi må heller ikke glemme at rundt halvannen milliard mennesker lever rett over grensen for den ekstreme fattigdommen. Disse menneskene lever på mellom 35 og 40 kroner dagen. Det gjør dem ikke ekstremt fattige, men de lever ekstremt sårbart, fastslår Nygård.

Som et lite håp, eller trøst, minner han likevel om at det lenge så ut til at man skulle nå målet om å utrydde den ekstreme fattigdommen.

– Vi klarte å få til en reduksjon i ekstremfattigdommen, men nå går vi på tomgang, avslutter han.

So

(©NTB)