Sverige er i ferd med å bli revet fra hverandre i takt med at gapet mellom utenlandsfødte og svenskfødte på arbeidsmarkedet øker, advarer eksperter.

– Sverige må etablere en selvforsyningsgrense, for da kan vi begynne å snakke om problemene, sier økonomiprofessor Johan Eklund til Tidningen Näringslivet.

I 2019 slo en gruppe kjente entreprenører med Rune Andersson, Dan Olofsson og Lars Backsell i spissen alarm om at Sverige var i ferd med å rives fra hverandre, og at politikken hadde mislyktes med integreringen.

Dette fikk Entreprenörskapsforum til å ansette økonomene Johan E. Eklund og Johan P. Larsson, som nå har gitt ut boken «Det nya utanförskapet – Självförsörjningens utveckling och välfärdsstatens framtid».

Den opprinnelige rapporten, «När blir utrikes födda självförsörjande?», kom ut i 2020, Document skrev om saken den gangen, og siden da har så å si ingenting skjedd.

Under et nylig seminar sa Johan Eklund at de delte toppentreprenørenes syn på problemet.

– Sverige er i ferd med å rives fra hverandre, og det er mekanismer i sving som er skadelige for samfunnet. Vi må finne måter å snakke om dette på, på en informert måte, og det er motivasjonen for denne boken.

– Budskapet vårt kan oppsummeres med at det ikke er størrelsen på utenforskapet som er det store problemet, men sammensetningen. Vi fokuserer på de økonomiske dimensjonene, som selvforsørgelse, og til dette legger vi en geografisk dimensjon.

– Det ser ikke likt ut over hele landet. Det er kulturelle, verdimessige og kunnskapsmessige forskjeller.

Multikulturen ble altså ingen berikelse, så nok en gang tok de selvutnevnte ekspertene grovt feil.

I 2021 hadde Sverige 700.000 utlendinger i landet som ikke forsørget seg selv, og tallet har vel neppe sunket de tre neste årene.

Prisen de som faktisk jobber må betale, stiger år for år.

– Sverige har en befolkning på 10 millioner mennesker, hvorav 5,6 millioner er i yrkesaktiv alder. Av disse forsørger 3,8 millioner seg selv, mens 1,8 millioner ikke gjør det. Det betyr at én person i Sverige forsørger tre personer: seg selv og to andre.

Siden svenske arbeidere, som norske, har sluttet å reprodusere seg, vil situasjonen bare forverres, selv om man faktisk stanser all innvandring i dag. For avhengighet av statlig støtte later til å gå i arv.

Dette gjelder ikke bare innvandrere: I Agder fylke, ute i de grisgrendte strøkene, er uføretrygd en arvelig sykdom, noe jeg selv merket godt da jeg jobbet som konduktør for NSB på Sørlandsbanen.

Derfor fremstår velferdsstaten, som nå har blitt global, stadig mer som en selvmordspakt.

Men Eklund er ikke redd for å utpeke noen områder av verden som mer problematiske enn andre. Få av Documents lesere vil vel bli overrasket over følgende:

– Folk fra Afrika og Midtøsten bruker lengst tid på å bli selvforsørget, og dette er problematiske tall. Vi har også et veldig tydelig selvforsørgelsesgap mellom dem som er født i Sverige og dem som er født i utlandet, vi kaller det et integrasjonsgap, og vi trenger å sette fingeren på integrasjonsgapet.

«Utlandet» er et upresist begrep. For en del år siden gjorde vi vennskapelig narr av svenske innvandrere til Norge, såkalt «partysvensker» som bodde i kollektiv. Men de jobbet i det minste, om det så var på Deli de Luca (all respekt til ansatte der).

Eklund advarer om at situasjonen risikerer å bli eksplosiv hvis man ikke tar tak i problemet.

– Jeg tror ikke på en sosial kollaps, men på en gradvis tilbakegang. Dette undergraver velferdsstaten, og det er jeg pessimistisk til. Det eneste vi egentlig argumenterer for i boken, er at Sverige må etablere en selvforsyningslinje, for da kan vi begynne å snakke om problemene.

Norge følger lydig i svenske spor, og på grunn av Oljefondet slipper våre politikere å bekymre seg over de økonomiske kostnadene i noen år til.

De sosiale kostnadene blir stadig vanskeligere å ignorere.

Kjøp billetter til lesermøtet onsdag 16. oktober her!