Kong Harald leser trontalen under den høytidelige åpningen av det 169. storting den 2. oktober 2024. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Det har vært mange kritiske kommentarer til stats­budsjettet, og med rette: Regjeringen bruker penger som «Titanic» forbrukte kull, og Støre & co. skuffer mer og mer oljepenger inn i luftslottet AS Norge for å få alt til å se veldig suksessfullt ut på overflaten.

Som vanlig øker oljepenge­bruken dramatisk, og derfor er budsjettet mer ekspansivt enn ventet, men hurra: Det går med overskudd! Regjeringen forventer samlede inntekter på 2259 milliarder i 2024, mens utgiftene blir på 1926,4 milliarder kroner, med 460 milliarder fra oljefondet.

Støre-banden kunne hentet ut mye mer enn skarve 2,5 prosent av oljefondets overskudd, men ingen snakker om «handlings­regelen» lenger. Den offentlige oljepenge­bruken sprenger alle budsjett­rammer for sunn økonomi, og er milevis over det økonomer på 1990-tallet hevdet ville få norsk økonomi til å smelte ned, renta til å eksplodere og krona til å svekke seg (så faktisk hadde de rett). Norske politikere har imidlertid bare ett mål i tankene nå, uansett hvilket parti regjeringen springer ut fra: Holde stø kurs mot en enda større offentlig sektor og pengebruk, så man slipper å innrømme at Norge er vanvittig vanstyrt av uansvarlige klodrianer. Men dét er ikke problemet.

Norsk offentlig sektor har blitt hinsides enorm

Vår offentlige sektor er dobbelt så stor som i Finland, uten at norske borgere får bedre tjenester. Selv om staten svømmer i oljepenger, så har man kjørt seg inn i et hjørne hvor man alltid trenger mer skattepenger for å gjøre offentlig sektor enda større, og derfor øker skatter og avgifter hvert år. Statens samlede inntekter for 2025 beregnes til 2250 milliarder kroner, og samlede utgifter anslås til 2020,8 milliarder kroner. Årsaken til eskaleringen er ganske enkel:

Etter 30 år med akademisk vanstyre mot globalisme, masse­innvandring, «kunnskaps­samfunn» og en rekke andre vågale samfunns­eksperimenter fra inkompetente og uansvarlige politiske karriere­jegere har ikke Norge lenger noe fungerende næringsliv. Den katastrofale arbeids­ledig­heten kan bare kamufleres med stadig flere offentlige stillinger, samtidig som stadig flere bedrifter får det offentlige som eier, kunde eller økonomisk støtte. 90 prosent av alle jobber som skapes i Norge, er i offentlig sektor. Det er total nedsmelting på gang, og Arbeider­partiet synes det er strålende. Men heller ikke dét er problemet.

Det er ikke bare borgere og næringslivet som er på NAV

Kulturlivet vårt er drevet av offentlige penger i stedet for innovasjon, sult og nytenking. Hele landbruket hviler på offentlig støtte. Alt som foregår innenfor klima­politikken, er offentlig sikret, og skulle man være så korka at man vil starte en bedrift eller ansette noen i vanlig handel, så tenk om igjen: Byråkratiet vil gjøre deg søvnløs, alle vil bli sykmeldte så fort de blir ansatt, og avgifter, energipriser og formues- og utbytteskatt vil kjøre deg konkurs. Staten driter nemlig i lønnsomhet nå. Den skal ha mer penger, uansett. Dét er det eneste som teller.

At alle dermed ender på NAV eller i køen av uføretrygdede, spiller ingen rolle. I verdens sunneste befolkning er nå over 10 prosent av arbeids­stokken på uføretrygd. En tredjedel av hele arbeids­stokken vår er på trygde­ordninger, en tredjedel jobber i det offentlige, og den siste tredjedelen jobber i næringslivet eller organisasjoner som også er støttet av det offentlige. Dette alene burde få enhver politiker til å si opp jobben og løpe skrikende vekk, men de som styrer nå, blir ikke engang søvnløse, for det er ikke noe problem for dem. Det er penger i massevis å sløse bort.

De geniale EU-politikerne som har overtatt makten i Norge, har nemlig gått «all in» og funnet opp et helt nytt næringsliv hvor vi skal leve av å redde klimaet, redde kloden, stoppe all krig, finansiere alle fattige land i verden gjennom bistand og godhet, og redde så mange som mulig fra fattige land over til norske velferds­ordninger. Alt dette har man altså alltid råd til, selv om staten ikke har råd til å gi folk offentlig betalt tannhelse. Dét er det bare lykkejegere – korreksjon: «flyktninger» – fra Langt­vekkistan som fortjener.

Et resultat av dette vanviddet er 100 prosent forutsigelig hvis man bare behersker enkel logikk eller matte for 5.-klasse: Investorer rømmer landet eller kommer aldri hit, renten går opp, krone­verdien går ned, kostnadene eksploderer, og bedriftene som er igjen, må sende regningen videre til kundene. Og når kundene ikke har mer penger igjen, går også bedriftene konkurs, skatte­inntektene svikter og politikerne må bruke enda mer penger på å opprettholde fasaden og dødsspiralen de har sendt oss inn i. Men heller ikke dette er problemet.

Dette er problemet:

Hovedproblemet er at all denne kritikken er helt til fånyttes, for alt preller av på yrkes­politikere som gjemmer seg bak hæren av PR-folk og kommunikasjons­eksperter hvis jobb er å fortelle alle hvor flinke politikerne er. Ingen protest, intet opprør og ingen demonstrasjon vil ha noen som helst virkning. Alle offentlige debatter foregår mellom godkjente aktører som bare går i ring rundt hverandre.

Regjeringen vår har i praksis blitt helt autonom og trenger ikke lenger forholde seg til demokratiet, velgere, media, resultater eller kritikk. Alt dette er blitt likegyldig, fordi riks­politikerne i praksis har eneveldig makt på åremål: Når velgerne gir Ap sparken, tar Høyre over, inntil velgerne innsetter Ap igjen, i ren frustrasjon.

Slik er demokratiet omgjort til et teater og Stortinget til et sirkus, og slik regjeringen sier det skal være, slik blir det – og de driter i deg. Les min artikkelserie Den politiske eliten og deres lukkede fora og forstå hvordan Norge egentlig styres, for du har ingenting å si. Du kan få lov til å stemme hvert fjerde år, men resten av tiden skal du betale for politikernes drømmer, påfunn, selv­utvikling og samarbeid med fremmede makt­strukturer. Selv ikke stats­budsjettet er reelt: Hvis Støre trenger 100 milliarder til en av de politiske hobbyene sine, så finner han dem. Men du får ingenting, altså.

Du kan helle bensin over deg selv og tenne på foran Stortinget som et siste desperat skrik etter å skape et fnugg av debatt eller oppmerksomhet rundt disse høyst reelle problemene, men LA DET VÆRE, for det kommer ikke til å gjøre noen som helst forskjell. Du blir bare nok et klickbait for Dagbladet, Aftenposten og NRK, hvor politikernes «eksperter» sier at du led av «konspirasjons­teorier», og så blir du aktivt glemt og fjernet fra offentlig bevissthet, som alle andre farlige kritikere. Makt­apparatet i Norge vil nemlig ikke ha noen kritikk, debatt eller uro. De vil bestemme og styre suverent, og de har full kontroll.

Så hva gjør du da? Det beste du kan gjøre, er å bli kriminell, eller trygdet eller på annen måte aldri mer bidra med noe som helst til samfunnet vårt, for politikerne har fastsatt reglene: Den som grabber til seg mest av andres penger, har vunnet. Ingen får rokke ved dette, uansett hvor mye man roper og skriker, for politikerne eier media, media eier makta, og makta rår. Du kan rope i skogen til du dauer, men ingen og ingenting får lov til å bryte den dødsspiralen vi er inne i.

Norge er nemlig ikke noe demokrati. Det er et lekeland drevet av leke­politikere, oljesjeiker og EU-klakører med planøkonomi, og selv om de drømmer om en jobb i utlandet, skal ikke norske gründere få flykte noe sted. Da ilegges de straffeskatt.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.