Fremskrittspartiet gjør sine hoser grønne for Høyre og strigler seg til regjerings­ekteskap, der partiets vanligvis så folkelige og protest­orienterte grasrot­profil nå skal vaskes blendahvit. Er det norske folket tjent med et slikt FrP?

Fremskrittspartiet har gjennomgått mange runder tidligere med strigling og utrenskninger. Vi med litt fartstid i journalistikken glemmer aldri landsmøtet på Bolkesjø i 1994, omdøpt til «Dolkesjø» av Dagbladets utsendte, et begrep som siden har gått inn i ordbøker og oppslagsverk.

Slaget ved Dolkesjø

Her føyk de ut, liberalister og kommende politiske stjerner av ymse slag; vi nevner i fleng Ellen Christine Christiansen, Ellen Wibe, Jan Erik Fåne, Pål Atle Skjervengen, Tor Mikkel Wara og Lars Erik Grønntun.

Det var Carl I. Hagen som ville ha orden i rekkene, slik at partiet kunne holde stø folkelig protestkurs og være et korrektiv til norsk mainstream-politikk, noe han klarte – en god stund.

Utrenskninger

Vi kjenner godt til alle rundene med utrenskninger i Oslo og andre steder i landet, uten at jeg skal ramse opp alle som gjennom årenes løp har måttet forlate partiet av like og ulike årsaker.

Av store navn kan kort nevnes Vidar Kleppe, Jan Simonsen og nå sist Per Willy Amundsen, skjønt sistnevnte nok kan komme tilbake.

Wara – comeback etter 30 år

Nettopp comeback er hva Tor Mikkel Wara nå gjør, og ved sin side på toppen av listen i Oslo har han unge Simen Velle. Det er i seg selv oppsikts­vekkende at Wara nå kommer tilbake til det samme partiet han forlot – etter 30 år.

Men man skjønte at noe var i gjære da Wara ble kalt til Kongens bord og Erna Solbergs regjering som justisminister under forrige Høyre-regjering. Det varte riktignok ikke så lenge, men Wara selv kan neppe lastes for det; han falt for sin egen kones grep. Etter dette intermessoet trodde mange at Wara var blitt en slags høyremann.

FrPs folkelige styrke

Men nei da, han er FrP-er, skjønt ikke av den helt vanlige sorten. Og hvem er egentlig dét? Har ikke alltid FrPs styrke ligget i partiets rike utvalg av ulike typer politikere, ofte folk som appellerer til såkalt vanlige folk og deres måte å se verden og omgivelsene på?

Men nå er det slutt. FrP skal i regjering med Høyre etter valget, dét er det utvetydige målet, og da må partiet strigles før giftermålet. Alle politiske unoter skal bort. Til og med høylytt motstand mot muslimsk masse­innvandring og innvandring generelt skal nedtones. I nominasjonen foran Oslo-valget neste år er ikke innvandring nevnt i det hele tatt, så langt jeg kan se.

Det samme kan sies om mange av sakene partiet må enes med Høyre om, og dermed gjøre seg mindre skarp i kantene. Endatil Sylvi Listhaugs tidligere klare krav om nedsatt arbeids­giver­avgift og halvering av moms tones ned, for Sylvi og FrP vet at Høyre på de aller fleste politiske områder, innenriks som utenriks, er kliss like Ap. Og da må også kritikken mot WEF, FN og WHO falle, for å nevne noe av det mest iøynefallende.

Hvem tar over innvandrings­saken?

Spørsmålet blir: Trenger vi et slikt FrP, et rent tilskudd til stammen av «toparti­staten»? Noe som etter valget fort kan bli til ettparti­staten, om ikke Ap tar seg sammen og berger stumpene i den tiden som er igjen til valget.

Den som lever, får se. I alle fall legger FrP nå for alle praktiske formål et helt vesentlig saksfelt åpent for ANDRE partier: innvandrings­politikken. Vi vet at Løvebakken og Stortings­partiet, også med stort hell kalt Løvebakken SFO i Documents uslåelige kommentar­felt, gjennom­gående driver en politikk fjernt fra folkets ønsker og behov – blant annet manifestert gjennom en for mange ytterst upopulær innvandrings­politikk som nå truer Norge med svenske tilstander.

Så hvorfor ikke ta over en så viktig sak, som er for trøblete for Sylvi å ta med over til Erna, slik vi tidligere har sett en rekke eksempler på? Jeg tør nevne den rå byråkratiseringen som Høyre og FrP bidro til ved forrige regjerings­korsvei (som riktignok fortsettes av Ap/Sp), og jeg kan nevne sviket i bompengesaken.

Det sistnevnte minner svært om Sp, som så langt har lagt seg flate for EU for å tekkes regjerings­partner Ap, men som nå per konsekvens trues med å bli utradert som politisk maktfaktor.

Skal FrP gå i den samme fellen?

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.