Byggestarten for en ny dansk hydrogenrørledning til Tyskland utsettes fra 2028 til 2031, har Danmarks klimadepartement nylig kunngjort.
Ifølge det danske statsselskapet Energinet, som har ansvar for overføringsnettene for elektrisitet og gass i Danmark, skyldes utsettelsen at det behøves flere miljø- og sikkerhetsutredninger, melder dansk TV 2.
Danmark og Tyskland undertegnet i fjor en avtale om hydrogensamarbeid, fremfor alt om rørledningen for hydrogen som skulle transportere danskprodusert hydrogen 500 kilometer fra Danmark til Tyskland langs vestkysten av Jylland, og selges i det tyske markedet, hvor hydrogenet er tenkt å medvirke til den «grønne» energiomstillingen.
Opprinnelig planla regjeringen at hydrogenrøret skulle være i bakken innen 2028, slik at produksjon og salg av den grønne energikilden skulle kunne omstille skipsfart, flytrafikk og for eksempel stålproduksjon.
– Noen ganger må man bite i det sure eplet og akseptere virkeligheten, sier den danske klimaminister Lars Aagaard (M) til Ritzau.
Han sier at forsinkelsen av prosjektet er teknisk og ikke politisk, men legger til noe som tyder på at skillet mellom de to ikke er vanntett:
«Vi skaper noe som ikke finnes i dag. Vi har ingen hydrogenindustri. Vi selger ikke hydrogen til Tyskland. Vi har ingen kunder for grønt hydrogen i dag. Vi har ikke vindenergien som trengs for å produsere alt det grønne hydrogenet», sier han om utfordringene.
«Så det er et veldig komplisert prosjekt der det er mange elementer som er gjensidig avhengige av hverandre.»
En komplikasjon er at produksjonskapasiteten for hydrogenet man tenker seg å eksportere, fremdeles er på planleggingsstadiet:
Det 500 kilometer lange hydrogenrøret skal fungere som bindeledd mellom et hydrogenlager og en rekke produsenter som har store planer om storskala hydrogenproduksjon basert på grønn strøm på ulike steder på Jylland.
I fornybarbransjen fremstiller man det at prosjektet står i stampe som et problem for Danmark:
Hos European Energy, et selskap som leverer løsninger for å drive vind- og solprosjekter, blir nyheten om utsettelsen mottatt med stor beklagelse.
«Hydrogenrøret er den eneste måten å selge hydrogen til det tyske markedet på, og danske selskaper risikerer å tape konkurransen til aktører i Tyskland. Vi undrer oss over hvorfor det skal være så komplisert», sier Emil Vikjær Andresen, Head of PTX i European Energy.
Finansiering fra EU skal også være i fare:
Forsinkelsen har også en dyr bakside. Det er ikke bare i Danmark at vi har satt 2030 som det første målet for klimatiltak. EUs hydrogenbank tilbyr 7,5 milliarder danske kroner til grønne hydrogenprosjekter, og den tyske regjeringen lokker på samme måte med en gulrot verdt milliarder av euro.
Utsettelsen av rørledningen kan også få konsekvenser for utbyggingen av havvind i Danmark:
Tre store havvindparker i Nordsjøen er for tiden ute på anbud med frist 5. desember. Utfordringen er at havvindparkene og hydrogenrøret er gjensidig avhengige av hverandre.
Uten hydrogenrøret vil havvindparkene bli betydelig mindre attraktive å by på. Uten havvindparker vil det ikke være nok grønn kraft til å produsere hydrogenet som skal fylle hydrogenrøret.
Utsettelsen er et nytt tilbakeslag for enda et prestisjefylt europeisk hydrogenprosjekt.
Viseadministrerende direktør Achim Dercks i Det tyske industri- og handelskammernettverket (DIHK) kaller nyheten «et ytterligere tilbakeslag for selskaper som er helt avhengige av hydrogen for å være klimanøytrale i driften», går det frem av en melding fra Deutsche Presse-Agentur (DPA) som er offentliggjort i Die Zeit.
Shell og Equinor droppet nylig prosjekter som også hadde til formål å eksportere hydrogen til Tyskland, og i Tyskland overveier stålgiganten ThyssenKrupp å skrinlegge planer om overgang til hydrogenbasert stålproduksjon.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.