På to tiår er verdens kapasitet for frakt med konteinerskip doblet. Mer usikkert er det hvor mange konteinere som går over bord og havner på havbunnen.

Det meste av verdenshandelen skjer ved at varer og råmaterialer blir pakket inn i konteinere og lastet om bord i store skip. Et anslag lyder på at 250 millioner konteinere krysser havene hvert år, ifølge nyhetsbyrået AP.

Men ikke alle konteinerne kommer fram. Mer enn 20.000 konteinere har gått over bord de siste 15 årene. Det mangfoldige innholdet har drevet i land, forgiftet fisk og dyrehabitat og bidratt til forurensning.

De fleste konteinerne synker til bunns og blir aldri funnet. Konteinerskip kan miste én konteiner eller flere hundre under røffe forhold til havs.

Ekspertene er ikke enige om hvor mange konteinere som forsvinner. Bransjeorganisasjonen The World Shipping Council har registrert i gjennomsnitt 1.500 tapte konteinere hvert år de siste 16 år.

Andre hevder at konteinertapene er mye høyere ettersom The World Skipping Council ikke inkluderer alle skip. Det er dessuten risikofritt å la vær å melde tap.

På kysten av Long Beach i Washington har Russ Lewis funnet en myriade av konteinerinnhold langs strendene. Nå dukker plastskoen Crocs opp i store mengder. De kommer fra konteinerskipet One Apus som mistet nesten 2.000 konteinere på sin vei fra Kina til California.

Rettsdokumenter viser at skipet var lastet med store mengder sykkelhjelmer, tusenvis av Crocs-sko, elektronikk, batterier, og 54 konteinere med fyrverkeri.

Forskere mener mer må gjøres for å spore og forhindre tap av konteinere.

– Selv om de er ute av syne og sinn, er det likevel store miljømessige konsekvenser, sier marinbiolog Andrew DeVogelaere til AP.

Han har i 15 år studert miljøpåvirkningen av en enkelt konteiner som ble funnet på urørt havbunn.

– Vi etterlater tidskapsler på havbunnen med alt vi kjøper og selger – de blir liggende der i kanskje hundrevis av år, sier han.

Sommerens vinder førte i år tusenvis av plastpellets i land nær Colombo, Sri Lanka. Det skjer tre år etter at en stor brann om bord på konteinerskipet X-Press Pearl. Det brant i flere dager før skipet sank noen få mil fra kysten.

Katastrofen førte til at over 1.400 skadede fraktkonteinere havnet i sjøen, noe som slapp ut milliarder av plastpellets, også kjent som «nurdles». I tillegg inneholdt konteinerne tusenvis av tonn med salpetersyre, bly, metanol og natriumhydroksid – alt giftig for marint liv.

Hemanta Withanage husker hvordan stranda nært hjemmet luktet av brente kjemikalier. Frivillige samlet opp død fisk og fugl som var dekket av kjemikaliebelagt plast. I tillegg var nesten 400 utrydningstruede skilpadder, 40 delfiner og seks hvaler døde med munnen full av plast.

Opprydningsmannskaper iført heldekkende vernedrakter gikk ut i vannkanten med håndsiler for å forsøke å samle opp de linseformede plastpelletene.

Kystområdet ble stengt for kommersielt fiske i tre måneder. De 12.000 familiene som er avhengige av fiske for å leve, har kun mottatt en brøkdel av de 72 millioner dollarene de har krav på, ifølge Hemantha Withanage.

Han er grunnlegger av Sri Lankas frivillige organisasjon Centre for Environmental Justice.

– I forrige uke blåste det kraftig, og strendene var igjen fulle av plast, sa han til AP i midten av juni.

Da bruken av konteinerskip tok av for 50 år siden, var lastekapasiteten bare en tidel av dagens stadig større skip. Forsikringsselskapet Allianz anslår at verdens kapasitet av konteinerskip er doblet de to siste tiårene.

Jo større skipene er, desto mindre manøvreringsrom. Forsikringsselskapet Gard publiserte i februar en gjennomgang av sakene de har hatt. Den viser at 9 prosent av de største skipene har opplevd å miste konteinere. Blant de mindre skipene var det bare 1 prosent som har gjort det samme.

De mest siterte tallene på tapte skipskonteinere kommer fra World Shipping Council. Medlemmene i rådet står for rundt 90 prosent av den globale konteinertrafikken. De rapporterer selv om sine tap i en årlig undersøkelse.

Gjennom 16 år med innsamlet data fram til 2023 rapporterte gruppen et gjennomsnittlig tap på 1.480 konteinere årlig. De ferskeste tallene viser at 650 konteinere gikk tapt i 2022 og kun rundt 200 i fjor.

Elisabeth Braw, seniorforsker ved Atlantic Council’s Transatlantic Security Initiative, understreker at selvrapportering ikke gir det fulle bildet. Fjorårets rapport har for eksempel ikke inkludert de 1.300 konteinerne fra lasteskipet Angel som sank nær Kaohsiungs havn i Taiwan. Skipets operatør er ikke medlem av World Shipping Council.

FNs organisasjon for skipsfart, IMO, vil stramme inn regelverket rundt rapportering. Neste år skal skip rapportere tap både til nærmeste kyststat og myndighetene der skipet er registrert. Men det ligger ingen straffereaksjoner i det nye regelverket.

– Vi oppmuntrer dem og forklarer hvor viktig det er, men vi kan ikke være politi, sier lederen for sikkerhet i IMO, Alfredo Parroquín-Ohlson.

(©NTB)