I en tid der samfunnets normer og verdier står for fall, ser vi stadig tydeligere trekk av dobbeltmoralismen som har festet grepet om norsk offentlighet.

Det er ikke lenger tilstrekkelig å forholde seg til fakta, da politisk korrekte narrativer må opprettholdes, uavhengig av virkeligheten.

Den nylige volden mot Hamse Ali, en ung mann som spiller fotball for Sportsklubben Djerv, kaster lys over denne problematikken.

Volden mot Ali, som i seg selv er avskyelig og uakseptabel, utløste en bølge av reaksjoner fra ulike politiske leirer og samfunnsdebattanter.

Det som imidlertid er slående, er hvordan hendelsen har blitt utnyttet av visse grupper til å fremme sine egne agendaer, mens andre, like alvorlige hendelser, får langt mindre oppmerksomhet.

Dette fakkeltoget av dobbeltmoralister har vist seg på mange nivåer, fra sosiale medier til tradisjonelle medier.

De som skaper narrativer

Når man ser på hvordan mediene har dekket Hamse Alis situasjon, er det åpenbart at noen er mer interessert i å peke ut «skyldige» i en ideologisk forstand enn i å forholde seg til den faktiske voldshandlingen. Plutselig har vi fått en strøm av indignerte stemmer fra dem som vanligvis ikke bryr seg om vold i det hele tatt, så lenge ofrene og gjerningspersonene passer inn i deres politiske rammeverk.

Foto: Jil Yngland / NTB

Det er en selvmotsigelse som dukker opp gang på gang: Vold begått av unge menn fra bestemte etniske grupper er gjerne taushetsbelagt, mens vold rettet mot dem som ytrer seg kritisk til innvandring, blir en sak de ikke kan mobilisere sine følelser rundt.

Det er nesten komisk å se hvilke akrobatiske vennskap og allianser som dannes, alt for å tilpasse seg narrativet de vil ha, mens de samtidig avviser «de andres» bekymringer som «fascisme» eller «rasisme».

Den stille majoritet

I skyggen av denne virkelighetsfjerne debatten er det en stille majoritet som står og ser på. Folk som er opprørte over vold, uansett hvem som står bak, men som ikke føler seg hjemme i de politiske fakkeltogene.

De ser hvordan ofre blir brukt som brikker i et politisk spill, og hvor det genuine behovet for å diskutere vold og kriminalitet overskygges av ideologiske kamper.

Det er en form for «velgerne-går-til-helvete»-tilnærming hvor det oppleves som om en hel folkemengde er fanget i et fakkeltog av hykleri. De som egentlig burde stå opp mot volden, ender opp med å farge sin protest med ideologi, noe som i realiteten skader den genuine debatten om sikkerhet og integrering.

Voldens mange ansikter

Når vi diskuterer vold, må vi også ta i betraktning at vold er en kompleks størrelse, næret av en rekke faktorer: sosial, økonomisk, kulturell og politisk. Men i stedet for en nyansert debatt, er vi etterlatt med en klam håndfull retorikk som har gått fra å være en oppfordring til fred til et strategisk angrep på konkretiserte skygger og fiender.

Ingen kan påberope seg å være firkantet oppi dette virvaret, men det er likevel en tydelig oppfordring til både politikere og samfunnsdebattanter:

Foto: Terje Pedersen / NTB

Stå opp mot alle former for vold, uavhengig av hvem som er offer eller gjerningsperson.

Det oppfordres til å sette ideologi til side og ta et oppgjør med dobbeltmoralen som plager debatten.

Dobbeltmoralistene

Torsdag møtte over 2000 opp til fakkeltog og demonstrasjon mot rasisme i Bergen, etter volden mot Hamse Ali.

En av dem som møtte opp på markeringen, var Amina Ali Amin, som er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Bergen.

– Dette varmer hjertet mitt. Her møtes hele Bergen for å markere sitt standpunkt mot hatkriminalitet, sa hun til NRK.

Er Ap-politikeren like engasjert hver gang en utlending begår tilsvarende og enda grovere vold mot etnisk norske?

En av de andre som deltok i fakkeltoget er Brann-kaptein Fredrik Pallesen Knudsen.

– Jeg fikk veldig vondt i hjertet og vondt i magen, sier han om hva han følte da han fikk høre om hendelsen.

Får Brann-kapteinen like vondt i hjertet hver gang en etnisk nordmann blir banket opp eller knivstukket av en innvandrer?

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) forteller at hun ikke er overrasket over angrepet, men at hun er opprørt og sint.

– Ingen skal føle seg utrygg for hvem de er. Vi kan være uenige, men det å ty til vold og rasistisk vold er uakseptabelt, sier hun.

Er kultur- og likestillingsministeren like opprørt og sint hver gang en innvandrer tyr til vold overfor en etnisk nordmann?

Politisk rådgiver og jurist Sonia Nemati i Antirasistisk Senter sier at volden er «en del av en tendens de har sett over tid».

Har Nemati sett noen andre tendenser også? Har hun kanskje sett «tendensen» til at innvandrere er overrepresentert i grove voldssaker og voldtekter?

Hvor er fakkeltogene og det folkelige engasjementet hver gang en uskyldig etnisk nordmann blir banket opp, voldtatt eller knivstukket av en innvandrer?

Politiet i Oslo har mer enn nok å gjøre med knivstikkinger i byen. De aller fleste gjerningsmenn er innvandrere.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Veien videre

Vi må begynne å erkjenne at vold, i hvilken som helst form, er et samfunnsproblem som ikke kan løses med ideologisk fanatisme.

Hamse Alis erfaringer fremhever et presserende behov for en ærlig samtale om integrering, vold og de reelle problemene som skaper splid i vårt samfunn.

Dobbeltmoralismens fakkeltog må stå stille. Det er ikke ofrene som bør politiseres, men selve problemet med volden og dens mange ansikter.

For å bygge en tryggere fremtid for alle, uansett bakgrunn, kreves det oppriktighet, vilje til å lytte og, ikke minst, mot til å se problemene i øynene uten å skylde på en ideologisk motstander.

Det er på tide at vi ser forbi fakkeltoget og begynner å forsere mørket med en ærlig og nyansert debatt.

 

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!  Kjøp e-boken her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.