Pierre Mignard I (1612–1695), «Kristus og den samaritanske kvinnen» (etter Johannes 4, 4–29), North Carolina Museum of Art, Raleigh.

¹⁴ Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. ¹⁵ Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?» ¹⁶ Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. ¹⁷ Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.

Johannes 7, 14–17

Abid Raja er fortvilet på islams vegne. Han mener islam må reformeres slik at den kan passe inn i vår tid, gi muslimene den friheten de fortjener og Europa tryggheten tilbake.

Her i Vesten nikker mange anerkjennende på hodet. De peker på at islam må reformeres slik kristendommen har blitt reformert, eller gått gjennom opplysningstidens vaskemaskin, slik noen populært påstår.

Det er færre som vurderer om det virkelig er slik at kristendommen har blitt reformert og om det i det hele tatt er mulig å reformere en religion uten å gjøre den til noe annet, det vil si en ny religion.

Hva angår kristendommen, er det riktig at den har gått gjennom en reformasjon, og at den har hatt mange reformatorer, men Martin Luther og andre i hans samtid hadde ikke til hensikt å endre troens kjerne, men å ta den tilbake til opprinnelsen. De ønsket å gjøre Guds vilje, ikke samtidens, og reformer i kristen tro har alltid tatt utgangspunkt i spørsmålet hvem Gud er, hva han ønsker med oss. For Luther var det skriften alene som var målet, ikke omgivelsenes krav og ønsker, og det la grunnlaget for et samfunn med frihet.

Et godt eksempel på det motsatte er dagens liberale teologer. De sier de fortsatt tror på en treenig gud, men hevder at Gud setter pris på Pride-parader og den seksuelle revolusjonen, at han har forandret standpunkt. Det er vanskelig å forstå hvordan det er mulig, men slike innvendinger er ikke relevante for dem. De hevder at Gud ikke er begrenset av sin absolutte sannhet. De har forandret sitt bilde av Ham, og paradoksalt nok endret det i retning av et islamsk gudsbilde, til en gud som er allmektig til å hevde at alt kan være godt, også ødeleggende «kjønnsbekreftende» behandling. At denne seksuelle revolusjonen i realiteten fjerner oss fra demokratiets idealer, er åpenbart ikke relevant. Det er allikevel viktig å være klar over at dagens liberale mener deres gud gir mennesket frihet til å velge.

Abid Rajas ønske om reform har et utgangspunkt som minner om våre liberale teologer. Han ønsker å bevare islam samtidig som han vil gjøre troen mer liberal og gi mennesket frihet. Men i motsetning til våre liberale teologer klarer han ikke å forklare hvorfor Allah skal tillate noe som er i strid med hans natur, hvordan det skal være mulig å reformere islam, samtidig som den troende tror på den samme gud som før. For mens Luther i sin søken etter Gud fant en som Far sier han elsker ham, er ikke dette mulig i islam, noe konvertitten Nabeel Qureshi skriver i sin bok «Søkte Allah, Fant Jesus»: I kristendommen møtte han en Gud som elsket ham. Han hadde aldri møtt et budskap om kjærlighet i islam. Islam handler om underkastelse, og dette kravet blir nå rettet mot de som ikke er muslimer.

Det er nemlig en avgjørende grunn til at muslimer møter vestlig kultur med avstand og fordømmelse. De har ikke en gud som forteller dem at de skal elske sin neste. Dersom Abid Raja skal lykkes med sitt ønske om reformasjon av muslimsk tro, må han våge å gå til utgangspunktet: den guden han tror på. Det store spørsmålet er nemlig om det er mulig å endre meningen til en gud som er så allmektig at han ikke kan gi skapningen fri vilje, og svaret på det er nei.

Dersom Abid Raja ønsker en gud som er villig til å gi oss frihet til å velge, er han nødt til å gå til kristendommens Gud, det er kun der han vil møte en Gud som elsker oss så høyt at han er nødt til å gi oss friheten til å velge ham bort.

Tragedien er at det er det ingen som våger å fortelle Abid Raja.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.