Politico, som anses som venstreorientert, har laget en oversikt over et økende antall juridiske og politiske trusler mot justisdepartementets (DOJ) straffesaker etter 6. Januar.

To av de viktigste hindringene DOJ nå står overfor er at bruk av Geofence (elektronisk gjerde) er grunnlovsstridig og at påtalemyndigheten har tolket loven om Secret Service-beskyttet sone feil.

Men Trump selv er den største trusselen ifølge Politico, noe som forklares på slutten av artikkelen.

Den største og mest komplekse etterforskningen i historien

I nesten fire år har føderale påtalemyndigheter sporet opp, siktet og fengslet hundrevis av Donald Trump-tilhengere som stormet Capitol den 6. januar 2021, skriver Kyle Cheney.

Påtalemyndighetens kampanje for å stille Trumps tilhenger til ansvar for stormingen er ofte karakterisert som den største og mest komplekse etterforskningen i historien.

Men pågående rettssaker truer med å slette eller undergrave noen av de 1500 sakene som er reist mot deltakere i opptøyene. Og påtalemyndighetens taktiske valg er gjenstand for ny granskning fra ankedomstolene. Disse tvistene kan ende opp i en ny konfrontasjon med Høyesterett.

Høyesterett har allerede underkjent den viktigste tiltalen som påtalemyndigheten har brukt i hundrevis av 6. januar-saker, noe som har fått Justisdepartementet til å droppe en rekke av de mest alvorlige tiltalepunktene, skriver Cheney.

Hans Rustad skrev om saken på Document i juni:

Flertallet i høyesterett mener at justisdepartementet ikke har hatt dekning for å bruke en paragraf om obstruksjon av offisielle handlinger, som flertallet av 6. januar-sakene bygger på. En politimann var trukket for retten, men slipper nå sak. Andre har sittet flere år urettmessig.

Her er en oppsummering av Politicos oversikt over DOJs pågående utfordringer.

Bruk av Geofence er grunnlovsstridig

Påtalemyndighetene benyttet seg av et kontroversielt, moderne sporingsverktøy for å finne mistenkte som var på Capitol under opptøyene den 6. januar.

Geofence, på godt norsk geogjerde eller elektronisk gjerde, er et geografisk avgrenset område som er definert og som «innhegnes» med programvare.

Såkalte geofence-warrants krever at telekomleverandører som Google identifiserer abonnenter hvis enheter var til stede på bestemte steder på bestemte tidspunkter.

Påtalemyndigheten innhentet en geofence-ordre i januar 2021 for Capitol-bygningen fra kl. 14.00 til 18.30 den 6. januar, og begrunnet det med at praktisk talt alle som var inne i  bygningen  – bortsett fra ansatte, journalister og kongressmedlemmer – sannsynligvis brøt lovene om ulovlig inntrenging.

Påtalemyndigheten har brukt dataene fra geofence-ordren til å finne frem til mistenkte og innlede nye saker, særlig de siste månedene, etter hvert som antallet saker som har blitt innledet på grunnlag av tips og opptak fra overvåkningskameraer, er redusert.

Det finnes ikke mye juridisk presedens for geofence-warrants, en ny taktikk i smarttelefonens tidsalder, skriver Politico. Men ankedomstolen, The Fifth U.S. Circuit Court of Appeals, avgjorde nylig at geofence-ordrer i seg selv er grunnlovsstridige, i saken USA vs Jamarr Smith, Thomas Iroko Ayodele og Gilbert McThunel, II. Domstolen skrev:

Vi mener at bruken av geofence-ordrer – i det minste slik den er beskrevet her – er grunnlovsstridig i henhold til det fjerde grunnlovstillegget. Dermed skiller vi lag med våre anerkjente kolleger i Fourth Circuit.

Avgjørelsen fra Fifth Circuit, som er i konflikt med en lignende avgjørelse fra Fourth U.S. Circuit Court of Appeals, kan komme til å gå videre til Høyesterett og muligens endre utfallet av mange av straffesakene.

Feil bruk av loven om Secret Service-beskyttet sone

Mer enn 1400 6. januar-tiltalte har blitt siktet for å ha «tatt seg inn i og oppholdt seg i en bygning med begrenset adgang», noe som gjør dette til den vanligste siktelsen.

Likevel er det først nå, nesten fire år etter 6 januar, at domstolene tar stilling til om den juridiske teorien som lå til grunn for anklagene, var feilaktig. Loven er ment å straffe personer som bryter seg inn i en Secret Service-beskyttet sone mens en beskyttet person enten er til stede eller forventes å ankomme.

Den 6. januar inkluderte denne listen daværende visepresident Mike Pence og hans familie, samt den nyvalgte visepresidenten Kamala Harris.

Nylig har imidlertid en håndfull føderale dommere i Washington D.C., utnevnt av både demokratiske og republikanske presidenter, ugyldiggjort siktelsen i noen 6. Januar-saker, skriver Politico.

De sier at loven ikke var ment å straffe folk som bare gikk inn i bygningen med begrenset adgang, men at de som står overfor siktelsen også må ha vært spesielt klar over at en Secret Service-beskyttet person var til stede eller forventet å være til stede.

Dette er en betydelig høyere standard enn påtalemyndigheten hadde lagt til grunn da de gjorde siktelsen til hovedpunktet i tiltalene den 6. januar.

En avgjørende anke over måten påtalemyndigheten har brukt siktelsen på, er nå til behandling i saken mot Couy Griffin, som ble dømt for lovbruddet i 2022. Et panel bestående av tre dommere hørte argumentene i desember, og en avgjørelse er ventet i nær fremtid.

Flere distriktsdommere har satt sine saker om forseelser fra 6. januar på vent i påvente av ankedomstolens kjennelse.

Trump kan ødelegge det hele

Den største trusselen mot arven etter justisdepartementets aksjon den 6. januar er selvsagt mannen som står i sentrum for det hele, skriver Politico om Donald Trump.

Trump har lovet å benåde mange av medlemmene av 6. januar-mobben, selv de som begikk vold mot politiet, og hevder at de ble urettferdig angrepet på grunn av sine politiske synspunkter, hevder Kyle Cheney.

Det stemmer ikke. Trump har flere ganger sagt at han vil benåde de som var ikke-voldelige og et stort flertall er i den gruppen. Svært få mener at de som utøvde vold den 6. januar skal gå fri.

Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre noe som helst, sier Trump, men trekker en sammenligning med de voldelige BLM- og Antifa-opptøyene og 6. januar.

President Trump says he’ll pardon many J6ers, and will do it ‘relatively quickly’ after taking office. pic.twitter.com/UtXuih7yKW

— 🇺🇸ProudArmyBrat (@leslibless) May 11, 2023

Hvis Trump gjenerobrer Det hvite hus i november og følger opp løftet om benådning, kan han slette store deler av aktoratets fireårige innsats i ett slag, skriver Politico-journalisten til slutt. Han som nettopp har rapportert om de mange måtene DOJ kan ha brukt «lawfare» og bøyd loven mot de som var i det som kalles folkets hus den dagen.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her. 

Er du lei av media som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!