Mike Benz har på kort tid blitt et kjent navn i USA som en som kjenner den dype statens modus operandi. I USA er det ikke lenger omstridt å bruke et slikt begrep. Men dét er det i Norge, som er mer katolsk enn paven.

Dette til tross for at norske medier, med NRK i spissen, i mange år utmerket seg ved å så mistillit til USAs metoder og motiver. Det var nok å ta av: Avlyttingen på Youngstorget, som tidligere partisekretær Ronald Bye og Klassekampens Finn Sjue avslørte, var et system for overvåking. Et av ankepunktene mot Haakon Lie var at han mottok penger fra CIA. Det viste seg å være et omfattende program. Det gjaldt kampen om kontroll med arbeiderbevegelsen, og dét måtte vel være et aktverdig motiv?

Men venstresiden til venstre for Ap så det ikke slik. De satte det inn i en større sammenheng som gjaldt Norges plass i Nato. Hele utgangspunktet for det nye venstre var balansegang mellom Moskva og Washington. De gikk inn for den såkalt tredje vei. Dette var en del av kulturen på venstresiden, og den var identitetsbyggende. Derfor var det mange som ikke kunne gi slipp på at Arne Treholt var drevet av idealisme, og mange journalister var enige.

Idealismen hadde gått over i antiamerikanisme, og den hadde gått særlig NRK i blodet. NRK ble erobret innenfra. Det var Carl I. Hagen som profilerte seg ved å omdøpe NRK til ARK: Arbeiderpartiets Rikskringkasting.

NRK av i dag er mer politisert enn det noen gang har vært, men debatten om det foregår ikke i mediene, for de er blitt like politiserte. Hva kan det komme av?

Ut fra det vi tidligere visste om overvåking – bl.a. av statsministerens kontor, stay behind-grupper og U2-flygninger –, burde oppmerksomheten vært mye større. Men det er tyst. Hva har skjedd med norske medier og norsk offentlighet?

Nå bygges det ut et stort overvåkings- og kontrollapparat rett foran øynene våre, og det har en psyop-dimensjon (fra engelsk: psychological operation) som går ut på å gi lovdekning for at all informasjon må kontrolleres og sertifiseres. Målet er at kun autoriserte instanser skal kunne formidle informasjon.

Vi så kontrollregimet rullet ut under pandemien, og fremdeles tillates det ikke åpen debatt hverken om virusets opphav eller om vaksinene. Vi hadde en artikkel i VG og en kronikk i Aftenposten om at laboratorieteorien nok stemte, men at amerikanske myndigheter var med på å utvikle viruset sammen med kineserne, har implikasjoner som er for skremmende. Det samme gjelder vaksinen. Man rullet ut en vaksine som svar på en pandemi man selv hadde skapt, uten å teste skikkelig. Man ignorerte tvert om bevis på skadevirkninger og undertrykket informasjonen. Vi snakker om den største helsepolitiske skandalen i fredstid, og den har skadet etikken både i helsevesenet og i politikken. Likevel er den ikke tema.

USA er episenteret for en ny type psykologisk krigføring. Det begynte med Russiagate, og den skandalen er grundig dokumentert og aktørene identifisert. Det er dem norske politikere og medier behandler som the good guys, til tross for at de er government gangsters, for å bruke Kash Patels uttrykk, dvs. de bruker makten i posisjon til å bryte alle regler. De er ikke bundet av noe som helst. De ble avslørt under Trump, men kom tilbake under Biden, uten å bli stilt til ansvar.

I henhold til forfatningen skal Kongressen være vaktbikkje overfor den utøvende makt. Men justisdepartementet og FBI ignorerer lovpålagte krav om innsyn fra de ulike komiteer i Representantens hus, der Republikanerne nå har flertall. Justisminister Merrick Garland ignorerer kravene og kaster Steve Bannon i fengsel. Norske medier er helt med på det. De hater Bannon.

Det er som hvis den greske juntaen som Treholt jobbet mot, skulle kommet tilbake og tatt makten hos vår store allierte, og norske medier er helt på kuppmakernes side.

Jeg overdriver ikke. Demokratenes maktmisbruk er bare begynnelsen. Siden de kom til makten har de importert 20 millioner illegale som de er i ferd med å gi stemmerett. Kamala Harris har nylig opplyst at hun vil avskaffe filibuster i Senatet, som krever 60 stemmer for at en lov skal gå igjennom, og dermed redusere kravet til simpelt flertall. Samtidig vil hun gi Washington D.C. og Puerto Rico delstats-status og dermed rett på to senatorer hver. Dermed har Demokratene flertall i Senatet i uoverskuelig fremtid. Hun vil utvide antall dommere i Høyesterett til 13. Demokratene vil ha flertallsstyre, som i denne konteksten og med denne riggingen vil bety at USA i så fall blir en ettpartistat.

Dette er norske medier tause om, og de har skrudd opp volumet på Trump-hatet, slik at det overdøver alt.

Hvordan var det mulig? Hvordan ble en antiamerikansk venstreside, som har dominert norsk politikk, tilhenger av den dype staten – som den ikke vil vedkjenne seg eksistensen av – og fanatiske motstandere av de kreftene som vil bevare det amerikanske demokratiet?

Immunkreftene i det norske demokratiet er sterkt svekket nettopp av de organene hvis oppgave det er å bevare og styrke det.

Vi ligger langt på etterskudd med å forstå hva som har skjedd med oss og Vesten de siste tyve årene.

Documents hovedoppgave har vært å følge og dekke denne utviklingen.

Hvis du er like alarmert som vi er i Document, og ønsker å bidra til å reise en opinion, anbefaler vi at du tegner et abonnement.

Informasjon er kritisk for å danne seg et bilde av hva som har skjedd og skjer.

Mike Benz begynner med april 1948; USA hadde vunnet annen verdenskrig, og så begynte kampen om verdensherredømmet. Det ble tatt noen valg den gangen som vi lever med konsekvensene av.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.